Erstatning for forsinkelse og mangel
I avtaler om håndverkertjenester vil forbruker kunne kreve erstattet den verdi oppfyllelse av kontrakten har for ham (den positive kontraktsinteresse), slik at økonomisk tap som skyldes kontraktsbruddet skal erstattes. Erstatningskravet vil da være differansen mellom forbrukers situasjon med og uten kontraktsbruddet.
Etter håndverkertjenesteloven § 28 kan forbrukeren kreve erstatning for tap som følge av forsinkelse eller mangel etter det såkalte kontrollansvaret som ansvarsgrunnlag:
Ӥ 28. Erstatningsansvar for forsinkelse og mangel.
(1) Forbrukeren kan kreve erstatning for tap som følge av forsinkelse eller mangel. Dette gjelder likevel ikke i den grad det godtgjøres at tapet skyldes en hindring som er utenfor tjenesteyterens kontroll, og som tjenesteyteren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. (2) Beror tapet på en tredjeperson som tjenesteyteren bruker til å utføre tjenesten, er tjenesteyteren fri for ansvar bare om også tredjepersonen ville vært fritatt etter regelen i (1). (3) For skade på annet enn den ting eller eiendomsdel tjenesten gjelder eller på annet enn noe som har nær og direkte sammenheng med det tingen eller eiendomsdelen forutsettes brukt til, kan forbrukeren kreve erstatning med mindre tjenesteyteren godtgjør at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse på tjenesteyterens side”.
Ansvarsgrunnlaget er etter første ledd det såkalte kontrollansvaret. Etter kontrollansvaret hefter tjenesteyter for mangler eller forsinkelse som ligger innenfor vedkommendes kontroll. Kontrollansvaret innebærer at tjenesteyter har et objektivt ansvar for oppfyllelseshindringer som har sin årsak innenfor kontrollsfæren til tjenesteyter, hvilket inkluderer tjenesteyters kontraktsmedhjelpere (underleverandører, innleid hjelp mv.),. Prinsippet om at tjenesteyter også hefter for sine medhjelpere er sagt uttrykkelig i regelen i håndverkertjenesteloven § 28 tredje ledd om at tjenesteyter kun blir fri for medhjelpers manglende innfrielse, dersom medhjelperen også hadde gått fri på grunn av uoverkommelig og upåregnelig hindring utenfor vedkommendes kontroll etter regelen i første ledd Tjenesteyter hefter således objektivt for alle mangler som han eller hans kontraktsmedhjelpere ikke rent praktisk er forhindret fra å oppfylle. Imidlertid er ansvaret begrenset til det direkte tap. Indirekte tap erstattes ikke etter kontrollansvaret.
Tjenesteyter blir kun fri for ansvar for påvist mangel/forsinkelse dersom det 1. Foreligger oppfyllelseshindring 2. Hindringen ligger utenfor tjenesteyters kontroll 3. Det ikke var mulig for tjenesteyter å forutse hindringen på avtaletidspunktet og 4. Tjenesteyter ikke med rimelighet kan forventes å overvinne hindringen.
Alle fire vilkår må være oppfylt samtidig for at tjenesteyter skal kunne går fri fra ansvaret (kumulative vilkår).
Hindringen må være av en kvalifisert art, i forhold til å hindre oppfyllelse som i utgangspunktet i hvert fall omfatter force majeure og eksterne årsaker som brann, ukontrollerbar eksplosjon, ukontrollerbar streik. Hindringen må være av en viss varighet, slik at midlertidig hindring ikke er tilstrekkelig. Alternative oppfyllelsesmåter må ikke kunne overvinne hindringen. Dersom hindringen faller bort, er tjenesteyter pliktig til å oppfylle overfor forbruker så snart som mulig. Det vil kunne være av betydning for vurderingen om tjenesteyter har tatt rimelige forholdsregler.
Vilkårene for å bli fri fra å svare for erstatning etter kontrollansvaret er strenge, også innenfor håndverkertjenester. I LB 2002 s. 1507 (Borgarting) ble det lagt til grunn at biltyveri var en hendelse som lå innenfor et bilverksteds kontroll:
”For et slikt tap har forbrukeren som hovedregel rett til erstatning, jfr. håndverkertjenesteloven § 28 første ledd første punktum sammenholdt med § 29 første ledd. Tjenesteyteren er imidlertid ansvarsfri hvis han godtgjør at tapet skyldes en hindring som er utenfor hans kontroll, og som han ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betrakting på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av, jfr. § 28 første ledd annet punktum. Tjenesteyteren kan bli ansvarlig selv om han ikke har handlet klanderverdig, jfr. Ot.prp.nr.29 (1988-1989) side 47. Etter lagmannsrettens oppfatning er biltyveri en mulighet som verkstedet med rimelighet kunne ha tatt i betraktning. Bilen ble hensatt på et usikret og ubevoktet område uten noen form for tilsyn utenom verkstedets åpningstider. Under slike forhold var tyveri en forutsigelig mulighet, og det som er forutsigelig svarer tjenesteyteren for, jfr. Ot.prp.nr.29 (1988-1989) side 47 annen spalte. At tyverier fra verkstedets område ikke hadde forekommet tidligere, og at kjøperen ventet noen dager med å hente bilen, kan ikke medføre noen annen vurdering”.
Siden håndverkertjenesteloven i § 1 annet ledd er begrenset til avtaler med forbruker, dvs. “fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet,” vil det vanskelig være grunnlag for å kreve erstattet tap som er pådratt i næringsvirksomhet. Et slikt tap må eventuelt utledes av alminnelige regler om skyldansvar i kontrakt, og ikke i medhold av det objektive kontrollansvaret etter håndverkertjenesteloven § 28.
Videre må også de øvrige vilkårene for erstatning foreligge, for at tjenesteyteren skal idømmes erstatningsplikt. Det innebærer at det stilles krav om årsakssammenheng mellom den aktuelle mangel eller forsinkelsen, og skaden/tapet som er oppstått. Skaden må også være en påregnelig eller adekvat følge av misligholdet.
Ofte vil det kunne være vanskelig å dokumentere at forbruker har hatt et økonomisk tap på grunn av mangel eller forsinkelse, og eventuelt hvor stort tapet er. Forbruker får likevel ikke erstattet eventuell personlig ulempe ved en mangelfull tjeneste, det vil si tort og svie for å lide under en mangelfull tjeneste. Erstatning forutsetter at tingen selv eller tilknyttede ting har fått en påvist redusert verdi, eller at forbruker har måttet foreta dekningskjøp gjennom å leie bolig eller tilsvarende ting.
Forbruker har likevel mulighet til ved forsinkelse å eventuelt avtale dagbøter, som vil være en avtalt standardisert erstatning for forsinkelse ved mislighold. Ved erstatning for forsinkelse, kan det etter håndverkertjenesteloven § 31 første ledd i avtalen fastsettes en normalerstatning som tjenesteyteren skal betale som erstatning for tap og ulempe som følge av forsinkelse. En slik normalerstatning kan fastsettes som dagmulkt etter avtale. Slik avtalt normalerstatning må dekke det tap og de ulemper som forholdet vanligvis fører med seg for forbrukeren. Selv om det ikke er avtalt, kan forbrukeren kreve normalerstatning i samsvar med alminnelig praksis i bransjen. Dersom det er avtalt en slik normalerstatning kan forbruker etter håndverkertjenesteloven § 31 annet ledd likevel kreve vanlig erstatning for forsinkelsen utmålt etter § 30, såfremt tjenesteyteren har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro, har forsømt å begrense tapet, eller det foreligger andre særlige grunner.
Det er imidlertid ikke adgang til normalerstatning (dagmulkt) basert på alminnelig bransjepraksis. Dagbøter kan kun avtales mellom partene i forhold til forsinkelse. Det at dagmulkt var vanlig i entrepriseforhold og etter bustadoppføringslova, var ikke tilstrekkelig til å fastslå dagmulkt som bransjepraksis etter håndverkertjenesteloven
Etter håndverkertjenesteloven § 28 tredje ledd følger at ”For skade på annet enn den ting eller eiendomsdel tjenesten gjelder eller på annet enn noe som har nær og direkte sammenheng med det tingen eller eiendomsdelen forutsettes brukt til, kan forbrukeren kreve erstatning med mindre tjenesteyteren godtgjør at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse på tjenesteyterens side”. Bestemmelsen fastlegger tjenesteyters ansvar for produktskader og andre skader på andre ting enn det som repareres som har nær og direkte sammenheng med tingens forutsatte bruk. Tjenesteyter vil også her ha et erstatningsansvar etter kontrollansvaret overfor forbruker, med mindre tjenesteyteren godtgjør at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse på tjenesteyterens side.