Foreløpig svar

I forvaltningsloven § 11a annet ledd slås det fast at ”dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det forvaltningsorganet som mottok henvendelsen, snarest mulig gi et foreløpig svar”. Naturlige momenter som da bør vektlegges er blant annet sakens omfang og kompleksitet, antall parter og forvaltningsorgan som er involvert i saken og hvor stor belastning det er for parten å vente på en avgjørelse i saken. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og om mulig skal det angis når svar kan ventes. Omfatter saken en flerinstansbehandling vil det være naturlig å orientere om hvilke organer som er involvert. Her kan det være vanskelig for den instans som startet behandlingen å angi saksbehandlingstiden.

Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig. Eksempelvis kan dette være i situasjoner hvor parten er kjent med grunnen til den lange behandlingstiden eller hvor vedkommende vet at det vil ta lang tid. Etter forvaltningsloven § 11 a tredje ledd skal det i saker som gjelder enkeltvedtak, gis foreløpig svar etter annet ledd dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt. Bestemmelsen klargjør at forvaltningsorganet også skal forberede saken uten ugrunnet opphold

Justisdepartementet uttaler i rundskriv G-1978-38 at det som er å anse som uforholdsmessig lang saksbehandlingstid, må vurderes på bakgrunn av de forventninger den private i alminnelighet bør kunne ha til behandlingstiden. Det antydes der som et veiledende utgangspunkt at foreløpig svar bør gis dersom en forholdsvis kurant henvendelse ikke kan besvares innen 14 dager.