Unntak for interne notater

Unntak fra innsynsretten er hjemlet i forvaltningsloven § 18a og § 18b, som unntar visse dokumenter som er utarbeidet eller innhentet utenfra for den interne saksforberedelse. Det stilles altså et selvstendig krav til dokumentets karakter. For å kunne unntas fra innsynsretten må det være et ”internt arbeidsdokument”, hvor dokumentet bare er et ledd i de vurderinger og overveielser som fører frem til et vedtak. Et slikt dokument kan være et notat, et utkast eller en rapport skrevet av en tilsynsfører i en barnevernssak. I de tilfeller hvor et dokument blir sendt fra et organ til et annet, eksempelvis fra barneverntjenesten til sosialtjenesten, er det ikke lenger et dokument for den interne saksforberedelsen, og parten kan ikke da nektes innsynsrett. Det oppstilles også et unntak fra innsynsretten i forvaltningsloven § 18 annet ledd bokstav b, som omhandler dokumenter utarbeidet av særlige rådgivere eller sakkyndige. En slik spesialist kan eksempelvis være en psykolog, lege, økonom eller jurist. Innenfor barnevernsretten er det vanlig at psykologer/psykiatere skriver rapporter i barnevernssaker. I følge forarbeidene er begrunnelsen for begrenset innsynsrett i spesialistutredninger at en skal slippe å frykte at en slik rapport uteblir, eller at særlig negative forhold angående klienten utelates i frykt for reaksjoner fra parten. Eksempler på interne dokumenter er rapporter, utkast, notater og lignende, som et organ selv skal bruke i sin interne saksforberedelse. Forvaltningsloven § 18 unntar også dokumenter som kommer fra andre organ i forbindelse med saksforberedelsen. Det gjelder dokumenter for den interne saksforberedelsen, som er utarbeidet av et underordnet organ eller av særlige rådgivere eller sakkyndige, eller av ett departement til bruk for et annet departement. Dokumentene vil fortsette å være interne selv om de et annet organ overtar behandlingen av saken, som ofte skjer ved for eksempel klagesaker som sendes til klageorganet.

Etter forvaltningsloven § 18c har partene rett til å gjøre seg kjent med de deler av et internt dokument som unntas etter §§ 18a og 18b, som kun inneholder faktiske opplysninger. Etter Ot.prp. nr. 3 (1976-77) s. 79 ”er begrepet ’faktiske opplysninger’ meget omfattende. Ikke bare har parten rett til å gjøre seg kjent med spesifikke og presise faktiske opplysninger, som for eksempel arealoppgaver, men også som opplysninger som i høy grad bygger på vurderinger. Sistnevnte kan eksempelvis være en sak om erstatning for en ulykke hvor natur har blitt skadet. Parten kan kreve å få se utredninger om årsaken til ulykken, selv om de kan være skjønnsmessige og lite eksakte”. Forvaltningsloven § 18c siste punktum sier at en part ikke har krav på å se faktiske opplysninger som er ”uten betydning for avgjørelsen”.