Andre unntak fra innsynsretten

Flere unntak fra innsynsretten følger av forvaltningsloven § 19.

”19. (innskrenket adgang til visse slags opplysninger). En part har ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument a) som er av betydning for Norges utenrikspolitiske interesser eller nasjonale forsvars- og sikkerhetsinteresser, når slike opplysninger kan unntas etter offentleglova §§ 20 og 21, b) som angår tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessige analyser og berekninger og forretningshemmeligheter ellers, når de er av en slik art at andre kan utnytte dem i sin egen næringsvirksomhet, c) som angår forskningsideer eller forskningsprosjekter i sak som gjelder økonomisk støtte eller rådgivning fra det offentlige i forbindelse med forskningsprosjekt, eller d) som det av hensyn til hans helse eller hans forhold til personer som står ham nær, må anses utilrådelig at han får kjennskap til; likevel slik at opplysningene på anmodning skal gjøres kjent for en representant for parten når ikke særlige grunner taler mot det Med mindre det er av vesentlig betydning for en part, har han heller ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder a) en annen persons helseforhold, eller b) andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre. Kongen kan gi forskrifter som for særskilte saksområder utfyller eller nærmere fastlegger hvordan §§ 18 til 19 skal anvendes. Når tungtveiende grunner taler for det, kan forskriftene også gjøre unntak fra disse paragrafer”.

Forvaltningsloven § 19 er en unntaksregel for innsynsretten. Bestemmelsens første ledd, bokstav a, unntar opplysninger ”som er av betydning for rikets sikkerhet, forholdet til fremmede stater eller landets forsvar”. Ordlyden er ikke klar, men ”betydning for” må forstås som at det handler om opplysninger som er til skade for rikets sikkerhet om de blir gjort kjent. Første ledd, bokstav b gir adgang til å unnta visse drifts- og forretningshemmeligheter. Med det må forstås tekniske innretninger, produksjonsmetoder, forretningsmessige analyser og beregninger og forretningshemmeligheter, som kan være gjenstand for utnytting i andre lands næringsvirksomhet.

Bokstav c unntar opplysninger som det av hensyn til partens ”helse eller hans forhold til personer som står ham nær, må anses utilrådelig at han får kjennskap til”. Dersom en parts psykiske tilstand taler for at det ville vært uheldig for vedkommende å se legeerklæringer som angår han selv, kan opplysningene unntas fra innsynsretten. Eksempler hvor det kan være utilrådelig å gi en part kjennskap til opplysninger om personer som står ham nær, er saker om barnevern og bidragsplikt. I Rt. 1984 s. 591 ble det sagt at hvor det er ektefeller, nære slektninger eller naboer som har gitt fra seg avslørende opplysinger eller sterkt nedsettende uttalelser om en part, kan unntaket i forvaltningsloven § 19 påberopes. Vurderingen av hva som er utilrådelig å la en part få vite, baseres på skjønn. Forvaltningen bør likevel være varsom med å benytte seg av unntaksregelen, da en part bør få muligheten til aktivt å kunne ivareta sine interesser. Det samme gjelder med nære personer, hvor beskyldninger kan være usanne eller overdrevet.

Forvaltningsloven § 19 annet ledd sier at med mindre det er av vesentlig betydning for en part, har han heller ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder a) en annen persons helseforhold, eller b) andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre. Her er det bare opplysningens betydning for parten nevnt. Meningen er imidlertid at det også skal legges vekt på hvor tungtveiende grunner som taler for å holde opplysningene tilbake. Med tanke på opplysninger om en annen persons helseforhold, må betydningen av å få opplysningene veies opp mot den andre parts ønske om å holde opplysningen skjult. Opplysninger som av særlige grunner ikke bør meddeles videre er typisk opplysninger om intime familieforhold eller om personers vandel. Disse kan unntas fra innsyn med mindre parten trenger opplysningene for å kunne ivareta sine interesser under saksbehandlingen. Forvaltningen vil dessuten i enkelte saker ha behov for å beskytte sine kilder ved å nektet å opplyse om hvem som hadde anmeldt et forhold, opptrådt som vitne eller lignende. I Rt. 1993 s. 1409 godtok Kjæremålsutvalget i en asylsak at navnene på personer som ga opplysninger til en norsk ambassade ble unntatt fra innsynsretten. Bakgrunnen var at de var redde for represalier av alvorlig karakter