Omgjøring som ikke er til skade

Omgjøring som ikke er til skade for parten eller andre som tilgodesees av vedtaket reguleres av forvaltningsloven § 35 første ledd:

” Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom a) endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodes b) underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller c) vedtaket må anses ugyldig Foreligger vilkårene etter første ledd, kan vedtaket omgjøres også av klageinstansen eller av annet overordnet organ.

Omgjøring som ikke er til skade for noen kan skje både av førsteinstansen etter forvaltingsloven § 35 første ledd a-c, og på tilsvarende grunnlag etter bokstav a-c av klageinstansen eller overordnet organ etter forvaltingsloven § 35 annet ledd.

Klageinstansen kan imidlertid ikke før klage omgjøre etter forvaltningsloven § 35 første ledd a-c, når klageinstansen er kommunale, fylkeskommunale eller statlige organer som er klageinstans etter forvaltningsloven § 28 annet ledd første eller annet punktum. Statlige klageinstanser kan likevel oppheve vedtak som må anses ugyldige før klage.

I mange saker er det bare en part eller en berørt, som i trygdesaker. Bokstav a) kan brukes fritt der forvaltningen velger å tilgodese en part gjennom omgjøringen, uten at omgjøringen er til skade for andre. Boktav a) trekker et skille mellom de situasjoner hvor omgjøring ikke er til skade mot den vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodes. Etter forvaltningsloven § 2 e) er en part ”person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder,” men bestemmelsen omfatter også alle som vil ha rettslig klageinteresse av vedtaket. Etter forvaltningsloven § 2 tredje ledd kan ”et forvaltningsorgan likestilles med privat rettssubjekt ved anvendelse av første ledd dersom organet har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha”.

Imidlertid vil det i en rekke sakstyper som byggesaker, forurensningssaker og offentlige anskaffelser, også være andre privatpersoner eller organisasjoner enn søkeren som kan ha en viss interesse i saken, typisk ved at avgjørelsen kan innebære ulemper for naboer, konkurrenter eller en ideell organisasjon som ivaretar samfunns- eller private interesser. Hvis omgjøring av saken berører disse på en slik måte at de vil ha rettslig klageinteresse, kan ikke forvaltningen omgjøre i medhold av denne bestemmelsen.

Et annet grunnlag for omgjøring er at et vedtak fritt kan omgjøres så lenge det ikke er sendt melding om vedtaket, jf. forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav b. Så lenge den som har krav på vanlig underretning om vedtaket ikke har fått underretning og ikke har blitt kjent med vedtaket på annen måte, så kan vedtaket omgjøres. Her uttaler forarbeidene om bestemmelsen Ot.prp.nr.3 (1976-1977) s. 97:

”Første ledd b) innebærer at vedtaket fritt kan endres når det ikke er sendt melding om vedtaket. Det tenkes her på vanlig underretning fra det organ som har truffet vedtaket Dersom det unntaksvis ikke forutsettes gitt noen melding til vedkommende part, f.eks. med den begrunnelse at han har fått kjennskap til vedtaket underhånden, må slik underhåndsorientering likestilles med melding Bestemmelsen gir også adgang til å tilbakekalle melding som er sendt, men som ikke er kommet fram til vedkommende. Derimot gir ikke første ledd heimel for å endre vedtaket til skade for vedkommende når meldingen først er kommet fram til ham. Tilbakekall til skade etter dette tidspunkt må i tilfelle skje med utgangspunkt i tredje ledd, jfr. også de alminnelige regler som det henvises til i fjerde ledd. Også kunngjøring av vedtaket etter offentlig tiltak vil føre til at det ikke er adgang til å endre det til skade for noen som direkte tilgodeses. Det tenkes her på kunngjøring ved annonse, ved pressemelding o.l.”.

Vedtaket kan etter denne bestemmelsen også trekkes tilbake (omgjøres) gjennom å sende melding om tilbakekalling som når frem til mottaker før vedtaket gjør det. Derimot gir ikke første ledd bokstav b hjemmel for å omgjøre eller trekke tilbake vedtaket til skade for vedkommende når meldingen først er kommet fram til ham, eller når parten er blitt kjent med vedtaket på annen måte. Omgjøring eller tilbakekall av vedtak til skade for parten etter at parten er blitt kjent med vedtaket må i tilfelle skje med hjemmel i forvaltningsloven § 35 tredje ledd eller etter fjerde ledd og de ulovfestede alminnelige regler om omgjøring etter en helhetlig vurdering.

Etter forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c) kan et vedtak også fritt omgjøres når det må anses ugyldig. Begrunnelsen for dette er at et ugyldig vedtak som lider av forvaltningsfeil som virker inn på vedtaket, er en nullitet. Forvaltningen må kunne se bort i fra vedtak som en med rettslig klageinteresse part eller annen som direkte berøres av vedtaket kan få ugyldiggjort ved klage eller rettslig prosess. Forvaltningen må her antas å ha en rettingsadgang, slik at de vedtak som blir stående fra forvaltningens side oppfattes som gyldige. I forarbeidene er det presisert at forvaltningen skal anvende samme prinsipper som domstolene i sin vurdering om et vedtak er ugyldig og således må omgjøres, jf. Ot.prp.nr.3 (1976-1977) s. 98:

”Etter første ledd c) kan et vedtak også endres når det må anses ugyldig. Løsningen er i samsvar med gjeldende rett, sml. forutsetningen i § 35 annet ledd som bestemmelsen lyder nå. Det er forutsatt at forvaltningen skal bruke de samme ugyldighetsregler som domstolene. Bestemmelsen gjelder bare forvaltningens rettingsadgang og ikke spørsmålet om plikt for forvaltningen til å rette feil. Bestemmelsen sier heller ikke noe om virkningen av at et vedtak blir erklært ugyldig. Begge disse spørsmål forutsettes avgjort etter alminnelige forvaltningsrettslige synspunkter. Spørsmålet om retting av åpenbare feil er ikke nevnt i utkastet. Det synes imidlertid ikke nødvendig å skrive en regel for dette tilfellet”.