Formålet med legalitetsprinsippet

Legalitetsprinsippet skal bidra til at viktige spørsmål av inngripende karakter, som innskrenker borgernes frihet og endrer rettigheter og plikter hos borgerne, skal behandles av Stortinget. Vern av borgerne står sentralt. En omfattende lovprosess vil føre til at spørsmålene får en grundig saksbehandling og de ulike problemstillingene som knytter seg til ulike regler vil bli utredet og diskutert. En slik prosess anses i dag som en viktig del av vår rettssikkerhet. Krav til hjemmel i formell lov vil også forebygge vilkårlighet og overgrep fra forvaltningen. Ser en det fra en demokratisk synsvinkel, bør viktige samfunnsspørsmål debatteres i Stortinget. Det er her folkeopinionen er representert og har muligheten til å fremme sine synspunkter. Massemedia bidrar dessuten til at det Stortinget debatterer blir kjent for folk, og det åpnes på den måten opp for en offentlig debatt.

Legalitetsprinsippet er også viktig med tanke på at borgerne gjennom skrevne regler har mulighet til å forutberegne sin rettsstilling. At vi har nedskrevne, tilgjengelige regler er imidlertid ikke ensbetydende med at folk vet hvor de er å finne og hvordan de er å forstå. Lovtekst kan være tvetydig og vanskelig å forstå i enkelte tilfeller. Det kan bli nødvendig å supplere rettskildebildet med andre rettskilder, og dette kan ofte bli komplisert. Legalitetsprinsippet kan også bidra til et økt arbeidspress på Stortinget. Dette kan igjen føre til at Stortinget får begrenset med tid til å konsentrere seg om enkelte viktige saker. Denne ulempen anses ikke å veie tyngre enn hensynet til borgernes rettsikkerhet og hensynet til et levedyktig demokrati.

Hjemmelen for et enkelt vedtak trenger ikke å stå i selve loven. Den kan også følge av forskrift som er gitt i medhold av loven. I slike tilfeller har Stortinget delegert lovgivningsmyndighet til forvaltningen. Imidlertid må forskriften ha hjemmel i en formell lovs ordlyd, dvs. dekning i ordlyden til en lov som er vedtatt av Stortinget, og forvaltningebn må gjennom delegasjon ha vært gitt formell fullmakt til å utferdige forskriften.

Forvaltningsorgan kan i medhold av lov gi generelle regler og forskrifter som er like forpliktende for borgerne som lovene er. Forskrifter kan også gå ut på å yte økonomisk bistand eller tjenester til borgerne. Dette kan eksempelvis være studielån/stipend til studenter, støtteordninger til aleneforeldre etc. Det kreves ikke da nødvendigvis at forvaltningen har hjemmel i lov, utover råderetten den har over de ressurser som tas i bruk på denne måten hva angår utdelingen dersom det er et inngrep til gunst for borger. Slik utdeling av midler vil likevel ansees som offentlig myndighetsutøvelse.