Klagefrist
Et enkeltvedtak som er gyldig fattet, skal etter hvert tre i kraft, slik at partene og forvaltningen kan innrette seg etter vedtaket, slik det bestemmer at partenes rettigheter og plikter skal være. Forvaltningen og andre enn parten har således behov for at en klageprosess ikke kan trekke ut i utide, og at ikke en part eller andre skal kunne komme lenge i ettertid og påklage en sak. Klagefristen er regulert i forvaltningsloven § 29, men det kan også være særskilte klagefrister i særlovgivningen, som kan være lengre eller kortere:
§ 29. (klagefrist). Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet sig kjennskap til vedtaket. Ved vedtak som går ut på å tilstå noen en rettighet, skal klagefristen for andre likevel senest løpe ut når det er gått 3 måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet. Har en part krevet å få oppgitt begrunnelsen for vedtaket etter § 24 annet ledd, avbrytes klagefristen. Ny klagefrist tar til å løpe fra det tidspunkt meddelelse om begrunnelse er kommet frem til ham eller han på annen måte er gjort kjent med den. Vedkommende underinstans eller klageinstans kan i særlige tilfelle forlenge klagefristen før denne er utløpet.
For parten og andre som mottar underretning om enkeltvedtaket, begynner den alminnelige fristen på tre uker å løpe fra det tidspunkt underretningen om vedtaket er kommet fram til vedkommende, dvs. at underretningen har kommet frem til adressaten med posten. Noen ganger sender forvaltningsorganet også vedtaket som e-post, men det følger av forvaltningsloven § 27 at underretning gjennom elektronisk kommunikasjon kun kan skje når mottakeren uttrykkelig har godtatt dette og har oppgitt den elektroniske adressen som skal benyttes for slikt formål. Dersom mottaker ikke har godtatt underretning elektronisk, så vil underretning ikke ha skjedd, før underretningen ligger i den vanlige postkassen eller på postkontoret.
Årsaken til at det er ankomsttidspunktet for underretningen og ikke kunnskapen om underretningen (når mottaker faktisk leser underretningen) som setter i gang fristen, er at en som har interesse av at vedtaket ikke skal tre i kraft og som ønsker å utsette underretningen, ikke kan utsette vedtakets ikrafttreden på ubestemt tid ved å unnlate å lese.
For andre enn parten med rettslig klageinteresse som ikke har fått underretning vil det følge av av fristen i forvaltningeloven § 29 annet ledd at fristen løper fra det tidspunkt vedkommende fikk eller burde ha fått kunnskap om enkeltvedtaket. Ved vedtak som går ut på å tilstå parten en rettighet, gjelder det en særlig maksimumsfrist for klagerett for andre enn partene på tre måneder. Eksempelvis for begunstigende vedtak som byggetillatelser, dispensasjoner, bevillinger, konsesjoner og bevilgninger.
Fristen vil være overholdt, dersom klagen er lagt i postkassen innen den dag fristen utløper. Dersom forvaltningsorganet har åpnet for elektroniske klager, vil firsten være når klagen pr. e-post er kommet frem elektronisk til innboksen til forvaltningsorganet, jf. forvaltningsloven § 30. Fristen beregenes for øvrig som ved rettsmidler etter domstolloven §§ 148 og 149.
”§ 30. (når klagen må være fremsatt). For at klage skal være fremsatt i tide, er det nok at erklæringen før utløpet av fristen er avgitt til postoperatør som skal sørge for å få sendingen frem til forvaltningsorganet, til offentlig tjenestemann som har fullmakt til å ta imot erklæringen eller er kommet frem til den elektroniske adresse som forvaltningsorganet har oppgitt for mottak av elektroniske klager. Kommer erklæringen ikke frem, må den gjentas innen en uke etter at vedkommende har fått vite om dette eller burde ha forstått det eller – om den opprinnelige frist er kortere – innen en frist av samme lengde som denne. Fristen regnes overensstemmende med reglene i domstollovens §§ 148 og 149”.
Selv om man oversitter klagefristen, kan forvaltningen ta saken under behandling dersom parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd, jf. forvaltningsloven § 31. Forvaltningen har ikke plikt til å ta inn klagen, og det vil bero på forvaltningens skjønn om den skal tas inn. Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre, og naturligvis også hvor stor betydning det har for klager å ta saken under behandling. En klage kan aldri behandles når det er gått lenger tid enn 1 år siden vedtaket ble truffet. Avgjørelse om å nekte behandling (avvisning av klage) kan påklages.