Avgjørelse av habilitetsspørsmålet

Er en tjenestemann å anse som inhabil er følgen at vedkommende ikke kan tilrettelegge (med unntak fra forvaltningsloven § 6 tredje ledd) eller treffe avgjørelse i saken. Kan ingen andre i samme organ overta saken, skal stedfortreder oppnevnes, jf. forvaltningsloven § 9 første ledd. Er det særlig ulempe for parten å få oppnevnt stedfortreder kan Regjeringen beslutte at saken overføres til et sideordnet eller overordnet organ, jf. forvaltningsloven § 9 annet ledd.

Forvaltningsloven § 8 første ledd bestemmer at det er den enkelte tjenestemann selv som hovedregel avgjør om han er inhabil. Avgjørelsen kan imidlertid overprøves av overordnet tjenestemann eller overordnet organ. En tjenestemann kan også overlate avgjørelsen til sin nærmeste overordnede. Dette skal gjøres om en part krever det. I kollegiale organer skal avgjørelsen treffes av organet med unntak fra den som inhabilitetsspørsmålet dreier seg om jfr. annet ledd. I tilfeller hvor det er snakk om flere medlemmers habilitet, skal alle avstå fra å delta i alle avgjørelser om dette. En avgjørelse på et habilitetsspørsmål er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b, og kan derfor ikke påklages. Er sakens realitet et enkeltvedtak, kan man klage over dette og påberope seg inhabilitet.

Det er ingen plikt å varsle partene før en treffer avgjørelse om at inhabilitet foreligger. Etter det alminnelige prinsippet om veiledningsplikt kan det være nødvendig å få en uttalelse fra de involverte partene.