Andre særegne forhold som gir inhabilitet

Fjernere tilknytning enn det som nevnes i loven vil som utgangspunkt ikke autmoatisk føre til inhabilitet. Andre omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til tjenestemannens upartiskhet må avgjøres etter den generelle regelen i § 6 andre ledd. Forholdet må da vurderes etter bestemmelsens annet ledd som oppstiller en generell og mer skjønnsmessig regel. Bestemmelsen sier at en tjenestemann også er inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tillitten til hans upratiskhet. Her kan tjenestemannen ha andre tilknytningsforhold til partene eller saken enn de som fremkommer av første ledd. I vurderingen om det foreligger et særegent forhold skal det blant annet legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for han selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Regelen skal sikre at en part ikke blir begunstiget uten saklig grunn eller at han blir ufordelaktig behandlet. Fokuset skal her ligge på de ytre forhold hvor en skal vurdere om disse generelt og objektivt sett er egnet til å svekke tilliten, uavhengig av hvor stor tillit man måtte ha til en bestemt tjenestemann. Derfor kan en tjenestemann tenkes å bli ansett inhabil også i tilfeller hvor det ikke foreligger noen grunn til å tro at han vil la seg påvirke. Det er nok at publikums tillit til hans upartiskhet er svekket. Det er da de alminnelige forventninger og oppfatninger som gjør seg gjeldende.

Etter annet ledd er det et grunnvilkår at det må foreligge et særegent forhold før en kan snakke om inhabilitet. Her må en merke seg at det særegne forholdet dessuten må være egnet til å svekke tillitten til tjenestemannens upartiskhet. Lovteksten hjelper oss i vurderingen om et særegent forhold foreligger, ved å gi oss noen passuser som skal vektlegges. Det skal blant annet ”legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til”. Eksempelvis kan slik fordel, tap eller ulempe ha sitt grunnlag i naboforhold. Bebyggelse på et bestemt areal kan ha så stor betydning også for naboene at de må anses for og selv være part i saken. Da kommer i så fall første ledd bokstav a til anvendelse. Nabointeresser kan være sterke nok til å begrunne inhabilitet etter annet ledd. Et annet eksempel er at den som selv driver bensinstasjon, butikk eller kiosk må anses inhabil til å avgjøre om noen andre skal få tillatelse til å drive samme virksomhet i samme området. Det er ikke bare tjenestemannens interesser som er avgjørende i spørsmålet om inhabilitet, men også interesser ”noen som han har nær personlig tilknytning til” måtte ha. Det kan være ektefelle, slekt eller venner. Hvor nær tilknytningen må være, eller hvor sterk interessemotsetningen er må avgjøres etter en konkret vurdering. Det er bare i de tilfeller hvor det foreligger særinteresse i avgjørelsen at de ovennevnte momentene skal tillegges vekt. Dette fordi ordlyden ”særlig fordel, tap eller ulempe” er streng. Er det snakk om alminnelige distrikts-, grende-, yrkes- eller næringsinteresser vil det ikke være noen plikt å legge vekt på momentene. Av ordlyden ”blant annet” kan inhabilitet også inntre selv om det ikke er tale om særlig fordel, tap eller ulempe. Ved den skjønnsmessige vurderingen av om inhabilitet foreligger må en også ta hensyn til sakens art og situasjon. Det kan i enkelte tilfeller være grunn til å lempe noe på kravene når avgjørelsen er enkel og lite skjønnspreget. Det samme gjelder eksempelvis i små kommuner eller spesialiserte fagmiljøer hvor en streng regelanvendelse kan gjøre det svært vanskelig å få beslutningssystemet til å fungere. Jo vanskeligere, viktigere eller mer skjønnspreget saken er, dess strengere bør en anvende habilitetsreglene.

Etter forvaltningsloven § 6 annet ledd siste setning skal det også legges vekt på om en part har kommet med innsigelse om inhabilitet. Det holder ikke at innsigelsen er gitt på en uformell måte. En må reise et krav om at vedkommende tjenestemann er inhabil. Videre må innsigelsen være reist av en part i saken før den kan tillegges vekt. I tillegg skal innsigelsen være reist før avgjørelse i saken er truffet. En innsigelse er i seg selv ikke nok til å konstatere inhabilitet hos en tjenestemann. Det er bare et moment som inntrer i en helhetsvurdering, men som likevel kan få avgjørende betydning i grensetilfeller. Bakgrunnen for denne regelen er at en inhabilitetsinnsigelse ofte vil øke temperaturen i saken. Det er ikke ønskelig at en part føler at han ikke får en upartisk behandling av sin sak. Som sagt er dette bare et moment i den totale vurderingen. Det skal ikke åpnes for at en part skal kunne skyve en tjenestemann ut av saken ved en inhabilitetsinnsigelse bare fordi han ikke ønsker vedkommende som saksbehandler.