Forhåndsbinding

En privat part vil ofte i forkant av en søknad ha behov for å vite om hva et vedtak kan gå ut på, og hvilke vilkår som forvaltningen vil sette ved et vedtak. Ofte kan det ved større prosjekter være store kostnader ved bare å søke om en tillatelse, og søker kan ha behov på forhånd å få vite hvor strenge vilkår som forvaltningen vil antas å sette, slik at man kan innrette forretningsdrift eller byggeplaner i henhold til forvaltningens ambisjoner og ønskede politikk på området. Et annet eksempel er ved forhandlinger av rammevilkår for subsidierte næringer som jorbruksavtalene, som avtales for to år av gangen.

Den private part kan enten be om bindende forhånduttalelse, der slik uttalelse kan gis (eksempelvis ligningsloven § 3a), eller så kan man også i noen tilfeller inngå avtaler med forvaltningen, der forvaltningen som motytelse forplikter seg til å bruke eller la være å bruke sin myndighet på en bestemt avtalt måte.

Slik binding av forvaltningsmyndighet har både fordeler og ulemper. Binding av forvaltningsmyndighet kan være en fordel ved at forvaltningen som motytelse kan få en privat part til å gå med på en avgjørelse som forvaltningen ellers ikke har kompetansegrunnlag til å beslutte, og som kommer samfunnet til gode. Eksempelvis å avtale bygging av barnehage for å få dispensasjon. Forvaltningen kan også benytte avtalen om å bruke forvaltningsmyndighet til å gi seg selv motytelser som vederlag mv. Ulempen er at forvaltningen på et senere tidspunkt vil kunne binde opp sin myndighet som følge av avtalen, hvilket kan være samfunnsmessig uheldig dersom avtalen er uheldig for samfunnet og er i strid med den politikk forvaltningen senere ønsker å føre.

Læren om myndighetsmisbruk setter også skranker for hva forvaltningen kan avtale, dersom forvaltningen kun har vært for ensidig i utøvelsen av skjønnet og vektlagt et økonomisk vederlag fremfor samfunnsmessige hensyn.