Binding gjennom forhåndsuttalelse

Søker kan i mange saker be om en bindende forhåndsuttalelse som vil kunne gi en viss veiledning og forutberegnelighet i forhold til hvilke kostnader og hvilken nytte en eventuell søknad vil gi. Forvaltningen har som rettslig utgangspunkt ingen adgang til å gi bindende forhåndstilsagn om hva et vedtak vil måtte gå ut på, med mindre slik adgang er hjemlet ved lov som i ligningsloven § 3a. I tolloven av 10/6 1966 nr. 5 § 15 finnes en bestemmelse om at Kongen kan « fastsette forskrifter om tollvesenets adgang til å gi forhåndsuttalelser om tarifferingen av varer på grunnlag av gjeldende tolltariff ». Det er pr. i dag ikke gitt slike bestemmelser.

Når særlovgivningen selv gir hjemmel til å avgi bindende forhåndsuttalelser, så er det ingen tvil om at forvaltningen har adgang til å binde sin egen myndighet gjennom en forhåndsuttalelse, som således blir rettslig forpliktende.

Når det gjelder avgjørelser som er undergitt forvaltningens frie skjønn, er det en viss adgang til å gi bindende forhåndstilsagn.

Dersom søker har innrettet seg etter forhåndsuttalelsen ved å søke eller iverksette andre tiltak, så oppstår spørsmålet om forvaltningen rettslig sett er forpliktet til å utøve myndighet på en bestemt måte, eller til å la være å utøve myndighet. Videre vil spørsmål om erstatningsplikt for forvaltningen komme på banen, dersom forhåndsuttalelsen eller et avtaletilsagn er bindende for myndighetsutøvelsen, og det fattes vedtak som avviker fra det som det er gitt tilsagn for.