Instruksjonsmyndighet

Instruksjonsmyndighet er et av de kompetansegrunnlag forvaltningen kan hjemle sin avgjørelse i for å treffe rettslig bindende beslutninger overfor andre forvaltningsorganer. Med forvaltningens organisasjons‑ og instruksjonsmyndighet menes den kompetanse som overordnede organer i forvaltningen har til å be stemme over underordnede personer eller organer ved å fastsette instrukser og retningslinjer for utøvelsen av offentlig myndighet og saksbehandlingen for øvrig. Instruksjonsmyndigheten er en del av Parlamentarismen, og er i dag også regnet som konstitusjonell sedvanerett. Adgangen til å delegere kompetanse til underordnede organer og å instruere underordnede organer er i dag konstitusjonell sedvanerett, hvilket vil si at det er en ulovfestet regel som er utviklet gjennom sedvane, som etter hvert har blitt en rettsregel av Grunnlovs rang.

Forvaltningen er i stor grad bygget opp hierarkisk, der overordnede forvaltningsorganer kan instruere underordnede forvaltningsorganer i hvordan de skal bruke delegert myndighet generelt og i enkeltsaker. Overordnede forvaltningsorganer har instruksjonsmyndighet overfor underordnede forvaltningsorganer, og har dessuten myndighet til å gi organisatoriske bestemmelser om deres virksomhet.

Akkurat som overordnet myndighet kan delegere kompetanse til underordnet organ, så kan overordnet myndighet bestemme hvordan kompetansen skal brukes hos det underordnede organ. Gjennom instruksjonsmyndigheten gis overordnede organer og personer i forvaltningen kompetanse til å instruere sine underordnede. Instruksjonsmyndigheten gir de overordnede organer i forvaltningen rettslig kompetanse til å gi ulike tolknings og saksbehandlingsinstrukser, instrukser om hvordan forvaltningsskjønnet skal utøves og hvordan en enkelt sak eller flere bestemte saker skal avgjøres. En instruks blir gjennom kompetansen en rettslig plikt for den som mottar den, som må følges av det underordnede organ, og instruksen behøver ikke hjemmel i formell lov for å være rettslig bindende. Dermed kan underordnet forvaltningsorgan instrueres til å fatte et bestemt vedtak eller omgjøre vedtaket, eller på annen måte saksbehandle på en bestemt måte.