Personskade ansvarsforsikring

Personskade er en betegnelse for skade på person. I erstatnings- og forsikringsrettslig sammenheng vil man som oftest snakke om skadeserstatningslovens personskadebegrep, som omfatter skade på person i forbindelse med ulykke, produktansvar eller annen hendelse som det kan knyttes erstatningsansvar til.

For de materielle vilkår for utmåling se nærmere under personskade under erstatningsrett.

Personskade dekker alt fra mindre skader til invaliditet og død. Det er flere forsikringstyper som vil dekke personskade. Mest typisk vil være ulykkesforsikring, motorvognforsikring og yrkesskadeforsikring, men også reiseforsikring og båtforsikring vil kunne ha dekning for personskade. Videre vil uførhet som følge av personskade kunne ha dekning i diverse livsforsikringer og uførekapitalforsikringer.

Dekning i livsforsikringer og uførekapitalforsikringer vil være viktig å ha, dersom personskaden ikke kan knyttes til en ansvarsbetingende hendelse, som dekkes av ansvarsforsikring eller personlig ansvar.

Den felles kjerneproblematikken for personskadene er de såkalte utmålingsreglene, som sier noe om hvor mye skadelidte eller de etterlatte skal ha i erstatning for skaden. Hovedregelen her finnes i skadeserstatningsloven § 3-1, som sier at «erstatning for skade på person skal dekke lidt skade, tap i framtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i framtiden». Har skadelidte på skadetiden ikke fylt 16 år, utmåles erstatningen for tap i framtidig erverv etter § 3-2a.

Ved personskade vil det kunne være snakk om seks erstatningsposter som eventuelt skal fastsettes:

1. Lidt inntektstap (fra skaden til domstidspunktet) 2. Lidt tap (annet tap enn tapt inntekt fra skaden til domstidspunktet) 3. Tap i fremtidig erverv (fremtidig inntekts- og pensjonstap fra domstidspunktet til uførheten forventes bortfalt, eller til forventet levealder). 4. Fremtidige nødvendige merutgifter (fra domstidspunktet til uførheten forventes bortfalt, eller til forventet levealder) 5. Mènerstatning (erstatning for tapt livskvalitet ved medisinsk uførhet over 15% – ikke-økonomisk skade) 6. Oppreisning (erstatning for ikke-økonomisk skade ved forsettlig eller grov uaktsom skadeforvoldelse).

Skadelidte skal ha full erstatning for det økonomiske tap som skyldes personskaden. Imidlertid vil skadelidte ved siden av rett til erstatning, også ha rett til offentlige ytelser (som dekning av behandlingsutgifter, sykepenger, attføring og uførepensjon), eventuelle skattefradrag mv. som følge av skaden, jf. skadeserstatningsloven § 3-1 tredje ledd.

Etter skadeserstatningsloven § 3-1 første ledd følger at ”skade på person skal dekke lidt skade, tap i framtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i framtiden”. I et erstatningsoppgjør er det vanlig å sette opp lidt inntektstap, annen lidt skade, tap i fremtidig erverv og andre fremtidige utgifter som erstatningsposter, for det økonomiske tapet (poster 1-4 ovenfor), da det er litt forskjellige beregninger som ligger til grunn for de forskjellige postene. Postene behandles også hver for seg, da det må foreligge adekvat årsakssammenheng mellom skaden og det økonomiske tap som erstatningsposten beskriver. Det vil oftere stilles spørsmålstegn om årsakssammenheng og om det foreligger varig skade/uførhet i forhold til fremtidig tap.

Disse reglene tar sikte på å få dekket skadelidte eller de etterlattes økonomiske tap. Dersom det ikke er noe økonomisk tap som følge av skaden eller dødsfallet, vil man normalt heller ikke ha krav på erstatning. Man kan i visse tilfeller få såkalt oppreisning ved svært alvorlige sjokkskader, eller når skadevolder har gjort skaden forsettlig eller grovt uaktsomt. Det er kun i de tilfeller at man kan få dekket såkalt tort og svie, utover det rent økonomiske tap man har lidt.

Fradragene gjelder imidlertid ikke for erstatning for varig medisinsk invaliditet (mènerstatning), og for uførekapitalforsikring. Dersom du har uførekapitalforsikring, ulykkesforsikringer og yrkesskadeforsikring og du blir varig medisinsk invalid over 15% vil du i teorien kunne få uføreerstatning fra 2 forsikringer og erstatning for varig medisinsk invaliditet fra 3. Det er således ingen lett øvelse å beregne om du har dekning utover det økonomiske tap, som skyldes skaden.

Erstatning for tap av forsørger fastsettes etter skadeserstatningsloven § 3-4 under hensyn til forsørgingens omfang og den etterlattes muligheter for selv å bidra til sin forsørging.

Når det gjelder erstatning for tap i fremtidig inntekt fastsettes inntektsnivået særskilt under hensyn til skadelidtes muligheter for å skaffe seg annen inntekt ved arbeid på bakgrunn av hans evner, utdanning, praksis, alder og muligheter for omskolering. Arbeid i hjemmet likestilles med annen inntekt her.

Når erstatningen måles ut, gjør man fradrag for lønn under sykdom og liknende ytelser, trygdeytelser, ytelser fra pensjonsordning i arbeidsforhold eller yrke og for forsikringsytelser i den utstrekning den erstatningsansvarlige har betalt premien. Videre kan tas hensyn til forsikringsytelser til annen vesentlig økonomisk støtte som skadelidte har fått eller kommer til å få som følge av skaden og til forholdene ellers. Begrunnelsen for fradraget er at skadelidte bare skal ha full erstatning en gang. Denne regelen er nedfelt i skadeserstatningsloven § 3-1 tredje ledd