Melding av kravet

Det viktigste du kan gjøre når du blir kjent med et forsikringstilfelle, er å melde fra til forsikringsselskapet. Dette bør gjøres skriftlig så snart som mulig, men du bør normalt også ringe selskapet med en gang du blir klar over hendelsen som har skjedd. Forsikringsselskapene har servicetelefoner som loggfører henvendelsen, og de vil også kunne hjelpe deg med å sende deg kravsskjema hurtig eller opplyse deg om dekning og hjelpetilbud som ligger under forsikringen.

Melding av kravet i rett tid er avgjørende, fordi for sen melding av kravet vil kunne medføre at selskapet avviser ansvar i saken. Lovverket og forsikringsvilkårene pålegger forsikringstakeren å melde fra om tilfellet så tidlig som mulig.

Etter forsikringsavtaleloven §§ 8-5 og 18-5 første ledd mister forsikrede retten til erstatning dersom ”kravet ikke er meldt til selskapet innen ett år etter at den berettigede fikk kunnskap om de forhold som begrunner kravet”.

Meldefristen begynner dermed å løpe når den berettigede har ”kunnskap” om de forhold som begrunner kravet. Dersom skaden inntraff før skaden ble oppdaget, skal det normalt ikke ha betydning, hvis forsikrede kan bevise at han/hun ikke kjente til skaden før oppdagelsen. I Forsikringsklagenemndas sak FSN-1938 fra 1994 ble tyveri av gjenstander under flytting ikke oppdaget før ett år etter tyveriet, fordi gjenstandene hadde blitt stående på lager i ett år. Meldefristen tok da utgangspunkt i oppdagelsestidspunktet, ikke tyveritidspunktet.

I RG 1997 s. 919 (Borgarting) ble det lagt til grunn at meldeplikt etter § 18-5 krevde positiv kunnskap, og at det ikke var tilstrekkelig at den berettigede burde ha forstått at forsikringstilfellet forelå. Det ble videre lagt til grunn at A frem til februar 1993 ikke hadde fått orientering fra legene om at han måtte regne med varig invaliditet, og at A ikke var noe å bebreide for dette. Tilstrekkelig kunnskap om at han ville få varig mén av skaden ble da først ervervet ved sykmeldingen 24 februar 1993. Meldefristen var derfor ikke oversittet.

Forsikredes kunnskap skal etter bestemmelsene omfatte ”de forhold som begrunner” kravet, hvilket innebærer at forsikrede må ha tilstrekkelig kunnskap om årsak, forsikringsdekning og at skade er inntrådt til å begrunne et krav mot selskapet. Meldefristen begynner derfor å løpe når forsikrede vet nok om at forsikringstilfellet er inntrådt til å melde kravet. Forsikrede må ikke vite skadens endelige omfang eller kjenne det totale økonomiske tap, før meldefristen begynner å løpet. Fristen vil begynne å løpe straks forsikrede ved at det har skjedd en skade.

I forarbeidene er det antatt at det er uten betydning for fristens utgangspunkt at forsikrede ikke vet hvilket selskap som vil være ansvarlig for skaden. I NOU 1987:24 s. 179 står skrevet: ”Fristen starter å løpe når sikrede har fått kunnskap om de faktiske omstendigheter som begrunner erstatningskravet. Sikredes manglende kunnskap om at de inntrufne faktiske omstendigheter gir ham krav på dekning etter forsikringsavtalen, er i prinsippet uten betydning for ettårsfristens utløp”. Et forsikringskrav kan dermed gå tapt som følge av at sikrede ikke kjenner til at skaden er dekket under forsikring, eller ikke vet hvem som er ansvarlig selskap for skaden. Forsikringsskadenemnda har likevel i flere saker lagt til grunn at manglende kunnskap om forsikringsdekning likevel medfører at meldefristen ikke begynner å løpe i tilfeller, der den berettigede ikke kan bebreides for manglende kunnskap om forsikringsdekningen. Særlig hvis selskapet ikke har oppfylt sin informasjonsplikt, for eksempel i forhold til kollektiv forsikring som dekker skaden, vil man likevel kunne legge til grunn at forsikrede ikke har fått tilstrekkelig kunnskap til å melde forsikringstilfellet. Utgangspunktet er likevel at manglende kunnskap om dekningen ikke utsetter meldefristens utgangspunkt.

Hvis deler av forsikringen eller en særforsikring kun utløses når skaden har nådd et visst omfang, for eksempel at det har oppstått varig skade med en viss grad av medisinsk uførhet vil meldefristen ta utgangspunkt i tidspunktet for når forsikrede fikk kunnskap om ”de forhold som begrunner” kravet, altså når forsikrede var klar over at han/hun hadde tilstrekkelig grad av uførhet til å utløse forsikringen. En slik situasjon kan foreligge i invaliditetsdekningen i ulykkesforsikringen, hvor varig invaliditet ofte etableres lenge etter at en ulykke skjedde. Eller ved uførekapital, der man ofte vil måtte være ufør i et visst antall år før forsikringen utløses.

Ved personforsikring og annen forsikring er regelen at du må gi selskapet melding om forsikringstilfellet «uten ugrunnet opphold,» jf. forsikringsavtaleloven § 4-10 tredje ledd og forsikringsavtaleloven § 13-11. Uten ugrunnet opphold innebærer at du ikke kan vente med å melde kravet, uten at du har god grunn til det (fravær, sykdom, uvitenhet om dekning e.l.). Du har likevel normalt noen dager til å melde kravet ditt. Det viktigste er at kravet blir meldt med en gang du hadde rimelig mulighet til det.

Du bør derfor i første omgang ikke bruke for mye tid til å beregne kravet ditt, innhente dokumentasjon fra lege og liknende. Det tryggeste vil alltid være å innlevere kravet så snart som mulig, og forsikringsselskapene har her kravsskjemaer som fylles ut, og som inneholder nødvendig informasjon. De nærmere beregninger av kravets størrelse og innhentet dokumentasjon kan du alltids sende inn etter at selve kravet er meldt.

Det er uansett en maksgrense for melding i § 8-5 og § 18-5 første ledd på ett år innen skaden ble oppdaget, uansett om du har grunn til forsinkelse over ett år. Du mister dermed uansett retten til erstatning hvis kravet ikke er meldt til selskapet innen ett år etter at du fikk kunnskap om de forhold som begrunner det. I personforsikringer gjelder likevel en regel om at dersom selskapet på annen måte har fått kunnskap om forsikringstilfellet og dermed mulighet til å treffe tiltak, vil forsinket melding ikke få betydning for ansvaret, jf. forsikringsavtaleloven § 18-5.

Loven sier ikke at det er sikrede som må melde kravet, men du bør ha forvisset deg om at du eller noen andre har meldt kravet, fordi du som sagt vil kunne stå uten dekning dersom selskapet aldri har fått melding om tilfellet. I andre forsikringer vil det derfor også være tilstrekkelig om andre har meldt forsikringstilfellet som et krav fra deg, slik at det kan identifiseres av selskapet. For eksempel vil typisk skadevolder kunne ha meldt kravet fra deg til vedkommende som ledd i en ansvarsforsikring, for å sørge for at han eller hun ikke står uten dekning ved ansvar.