Beregning av frister

Beregningen av frister beregnes etter foreldelsesloven § 29 fra den dag som etter sitt tall i måneden svarer til den dag som fristen regnes fra. Det vil si at dersom et krav har forfall 15. juni 2011, vil kravet bli foreldet ved dagens slutt på dato nøyaktig tre år senere, det vil si den 15. juni 2014 kl. 00.00. Det vil således etter foreldelsesloven § 29 nr. 3 avbryte foreldelsen, dersom forliksklage eller stevning er postlagt på foreldelsesfristens siste dag ( i dette tilfellet 15. juni 2014). I forhold til foreldelsesloven § 9, der fristen begynner å løpe fra skadelidte fikk eller burde hatt nødvendig kunnskap, vil man måtte fastsette hvilket tidspunkt skadelidte fikk eller burde hatt nødvendig kunnskap, og fristen vil da løpe ut på samme dato i måneden tre år senere.

Ӥ 29. (Beregning av frister m.m.)

1. I frister etter denne lov medregnes den dag som etter sitt tall i måneden svarer til den dag som fristen regnes fra. I mangel av tilsvarende dag løper fristen ut på den siste dag i måneden.

2. Ender fristen på en lørdag, helgedag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag, forlenges fristen til den nærmest følgende virkedag.

3. Rettidig avbrudd er skjedd når det nødvendige skrift er kommet fram til vedkommende myndighet eller person, eller når det her i riket er postlagt til vedkommende før fristen er ute. Bestemmelsene i lov av 13. august nr. 5 om domstolene § 146 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende”.

En nærmere redegjørelse av bestemmelsen i foreldelsesloven § 29 er gitt i Ot.prp.nr.38 (1977-1978) s. 82:

”Nr 1 innebærer at hele sluttdagen, men ikke begynnelsesdagen reknes med ved berekningen av fristen. Bestemmelsen svarer til domstolloven § 148 første og annet ledd. En årsfrist løper altså ut på samme dato som begynnelsesdagen og først ved slutten av årsdagen. Løper fristen fra 2 januar, går den først ut etter det bestemte antall år på den 2 januar ved dagens slutt (i prinsippet kl 2400, noe som faktisk er avhengig av om vedkommende handling kan bli foretatt også etter kontortidens slutt). Annet punktum tar sikte på tilfelle hvor en frist reknet i år begynner på skuddårsdagen eller en månedlig frist tar til på en månedsdag som utløpsmåneden ikke har noen tilsvarende av. Alle de frister som er fastsatt direkte i proposisjonutkastet, er årsfrister. Men andre frister kan tenkes fastsatt i proklama etter § 13, i meldefrist etter § 18 annet ledd og ved avtale etter § 28, sml også domstolloven § 146 tredje ledd, jf paragrafen her nr 3. Nr 2 gjelder tilfelle hvor fristen løper ut på en helgedag, lørdag, 1 mai eller 17 mai. Man har valgt samme formulering som nyttes i vekselloven § 72 første og tredje ledd. (I domstolloven § 149 er lørdag ikke likestilt med helgedag.) I nr 3 er særlig å merke at rettidig avbrott av en frist fra fordringshaverens side skal anses skjedd ikke bare når det nødvendige skrift er overlevert eller kommet fram til vedkommende myndighet eller person på bestemmelsestedet, men også når det her i riket er postlagt, i tilfelle rekommandert, til vedkommende før fristens utløp, jf også domstolloven § 146 tredje og fjerde ledd. Noen tilsvarende bestemmelse fins ikke i New York konvensjonen 1974 og vil heller ikke uten videre passe som alminnelig regel i internasjonale forhold hvor postgangen kan være uoversiktlig (sml fullmakten i domstolloven § 146 fjerde ledd). Sist oppdatert 18. jan 2011”