Virkningen og varigheten av avbrytelse av frist

Fristavbrytelsen etter rettslige skritt varer etter uttak av stevning eller forliksklage så lenge forfølgelsen pågår, eller ved tvangsinndriving så lenge pålagt trekk hos den trekkpliktige opprettholdes, jf. foreldelsesloven § 21. Det samme prinsippet om fristavbrytelse ved fortsatt rettslig forfølgelse gjelder ved fristavbrytelse ved rettslige skritt i utlandet, jf. foreldelsesloven § 23.

Forfølgelse vil naturligvis pågå så lenge saken ikke er rettskraftig avgjort. Hovedprinsippet er at virkningen av fristavbrytelse varer så lenge saken verserer for domstolene, slik at saken er litispendent etter tvisteloven § 18-2. Fortsatt forfølgelse vil også omfatte oppfriskning etter eventuell fraværsdom, og virkningene av fristavbrytelsen vil normalt opprettholdes så lenge kravet ikke er prosessuelt tapt etter tvistelovens regler.

Når man har fått en forpliktende dom, rettsforlik eller annen administrativ avgjørelse for kravet, løper en ny foreldelsesfrist på 10 år fra den dag da rettsforlik er inngått, dom er avsagt eller annen avgjørelse er truffet, eller fra den dag da fordringshaveren tidligst kan kreve å få oppfyllelse, jf. foreldelsesloven § 21 nr. 2. Oppnår fordringshaveren avgjørelse som nevnt uten at fordringen blir bindende fastslått, er den nye foreldelsesfristen 3 år.

Hvis saken avvises eller på annen måte ikke fører til realitetsavgjørelse uten at det skyldes forsettlige feil på fordringshavers side, vil det løpe en ettårig tilleggsfrist etter foreldelsesloven § 22 (se nedenfor).

En spørsmål som må bemerkes er om forfølgningen pågår etter at forliksrådet har innstilt saken etter tvisteloven § 6-11 (tidligere henvisning til retten), hvilket ikke er et uvanlig utkomme av forliksrådsbehandling. Her er det en særregel i tvisteloven § 18-3 annet ledd:

”Når foreldelse er avbrutt ved forliksklage, opphører denne virkningen dersom stevning, eller eventuelt forliksklage, ikke er sendt til retten innen ett år fra forliksrådet innstilte behandlingen av saken”.

For å opprettholde virkningen av fristavbrytelsen må det derfor tas ut stevning eller ny forliksklage innen ett år fra forliksrådet innstilte behandlingen av saken. Det er viktig å huske på at søksmål må tas ut innen ett år fra dagen da avgjørelsen om innstilling ble avsagt. Det er ikke forkynnelsestidspunktet av avgjørelsen om innstilling, eller når avgjørelsen ble mottatt, men selve dagen for innstillingen av saken som er utgangspunktet for ettårsfristen.

Hvis fristen er avbrutt ved å bringe kravet inn til ”avgjørelse ved et forvaltningsorgan som har særskilt myndighet til å avgjøre slik tvist” etter foreldelsesloven § 16 som Finansklagenemnda, Pasientskadenemnda, Forbrukertvistutvalget mv., må søksmål være tatt ut innen søksmålsfristen for avgjørelsen (ofte 6 eller 3 måneder), dersom man ikke har fått medhold i kravet. Dersom man ikke overholder søksmålsfristen vil virkningen av fristavbrytelsen opphøre.

Det er viktig å ha med seg at når virkningen av fristavbrytelsen er opphørt på grunn av manglende oppfølging av kravet, vil foreldelse normalt være inntrådt. Foreldelsesfristen fortsetter å løpe, selv om fristen er avbrutt. Det vil si at om rettslig skritt ble iverksatt 14 dager før 3-årsfristen løp ut, så har man ikke 14 dager igjen av foreldelsesfristen, straks forfølgningen er opphørt og virkningen av fristavbrytelsen er slutt.

Fremmes tvangsfullbyrdelse etter § 17 uten at fordringshaveren får full dekning for sin fordring, blir det regnet ny frist på 10 år fra tvangsforretningens slutning. Blir fordringen anerkjent under konkurs eller offentlig skifte, blir det regnet ny frist på 10 år fra bobehandlingens slutning, i tilfelle ved avgjørelse i høyere instans, selv om fordringen er særskilt anerkjent tidligere, jf. foreldelsesloven § 21 nr. 2.

Ved tvangsinndriving er det viktig å huske på at rentekravet i henhold til tvangsgrunnlaget foreldes suksessivt, slik at man gjennom å vente i opp mot 10 år, kun vil få rente for de 3 siste årene. Man må eventuelt sikre nytt tvangsgrunnlag for hver enkelt treårs-periode med rente, dersom man skal sikre seg mot foreldelse av rentekravet.

Dersom den rettslige forfølgning blir avbrutt på grunn av avvisning på prosessuelt grunnlag, vil man eventuelt kunne få tilleggsfrist etter foreldelsesloven § 22, dersom avvisningen ikke skyldes forsettlig forhold fra fordringshaverens side (se nedenfor).

Dersom kravet er forkynt for motparten eller fremsatt i rettsmøte, er hovedregelen at dersom et krav eller hele saken frafalles er kravet å anse som oppgitt etter tvisteloven § 18-4 første ledd første punktum. Således vil et krav ikke måtte anses som oppgitt etter tvisteloven § 18-4 for at virkningen av fristavbrytelse fortsatt skal være i hevd.

”§ 18-4. Frafall av søksmål

(1) Når et krav i saken er forkynt for motparten eller satt fram i rettsmøte, blir kravet å regne som oppgitt dersom det trekkes tilbake fra behandling før rettens avgjørelse er truffet. Motparten kan kreve at saken tas opp til rettslig avgjørelse etter § 9-7.

(2) Kravet kan trekkes fra behandling uten at det oppgis hvis motparten a) samtykker i dette, b) ikke har inngitt tilsvar, eller c) har påstått behandlingen av kravet avvist.

(3) Ved behandling i forliksrådet kan kravet alltid trekkes fra videre behandling uten at det oppgis, inntil kravet er avgjort av forliksrådet.

(4) Ny sak om kravet kan ikke reises før sakskostnader tilkjent motparten er betalt”.

Imidlertid dersom forliksklagen trekkes, vil saken bli hevet etter tvisteloven § 19-1 annet ledd bokstav b. Da vil fordringshaver få tilleggsfrist etter foreldelsesloven § 22 nr. 1 første punktum.