Rettslige og administrative skritt
Den alminnelige foreldelsesfrist løper uavbrutt til foreldelse inntrer med mindre den avbrytes gjennom rettslige skritt (herunder visse administrative klager) mot rett skyldner, eller gjennom erkjennelse fra rett skyldner.
Det er viktig å ha med seg at dersom foreldelse allerede er inntrådt, vil verken erkjennelse eller rettslige skritt kunne gjenoppfriske kravet. Rettslige skritt må derfor iverksettes før foreldelsesfristens utløp, ettersom kravet vil være foreldet straks foreldelsesfristen har løpt ut.
Etter foreldelsesloven § 15 nr. 1 første punktum avbrytes foreldelse når fordringshaveren tar rettslig skritt mot skyldneren for å få dom, skjønn, voldgiftsavgjørelse eller tilsvarende avgjørelse gjennom forliksklage, stevning eller inngir klage til forvaltningsorgan som har særskilt myndighet til å avgjøre slik tvist (jf. foreldelsesloven § 16) mv. Rettslige skritt omfatter også når fornærmede fremmer borgerlig krav til pådømmelse i straffesak etter straffeprosessloven § 428, og innledelse av voldgiftssak.
Rettslige skritt mot skyldneren må skje som foreskrevet i foreldelsesloven § 15:
Ӥ 15. (Rettslig skritt m.m.)
1. Foreldelse avbrytes når fordringshaveren tar rettslig skritt mot skyldneren for å få dom, skjønn, voldgiftsdom eller tilsvarende avgjørelse. Det samme gjelder når skyldneren tar slikt skritt for å få fastsettelsesdom om fordringen. Likeså avbrytes foreldelse ved begjæring om avgjørelse etter lov av 21. februar 1930 om skifte § 11 annet ledd annet punktum av boets krav mot loddeier eller legatar. Foreldelse avbrytes også ved at fornærmede begjærer at påtalemyndigheten fremmer kravet i straffesak etter straffeprosessloven § 427.
2. Blir fordringen gjort gjeldende ved domstol, skjer avbrudd:
a) ved forliksklage eller stevning, eller b) ved at krav om fordringen blir framsatt eller påberopt til motregning under sak som er reist mellom partene. c) når fornærmede fremmer krav til pådømmelse i straffesak etter straffeprosessloven § 428”.
3. Er det avtalt at tvist om en fordring skal avgjøres ved voldgift, avbrytes foreldelse når voldgiftsak er innledet etter voldgiftsloven § 23. Er det ellers hjemmel for annen særskilt avgjørelsesmåte, avbrytes foreldelse ved at fordringshaveren gjør det som fra dennes side trengs for å sette saken i gang. Bestemmelsen i nr. 2 bokstav b gjelder tilsvarende”.
De praktisk viktigste eksemplene for fristavbrytelse gjennom rettslige skritt etter foreldelsesloven § 15 nr. 1 og 2 er nærmere beskrevet i Ot.prp.nr.38 (1977-1978) s. 68:
”Nr 1 oppstiller den alminnelige regel om avbrott ved at fordringshaveren tar rettslig skritt mot skyldneren for å få dom, skjønn, voldgiftavgjerd eller annen tilsvarende avgjerd, dvs annen endelig avgjerd med tilsvarende bindende virkning som en dom. Dom omfatter både fyllbyrdingsdom og fastsettingsdom. Da det er overflødig å nevne « rettsforlik » ved sia av dom, har man ikke tatt med dette uttrykket i utkastet. Uttrykket « tilsvarende avgjerd » omfatter bl a kjennelse. Andre tilsvarende avgjerder enn de her nevnte er ikke synderlig praktiske i gjeldende norsk rett, men er nærmest tatt med for å ha en felles samlebetegnelse som kan oppfange mulige særordninger i gjeldende og framtidig lovgivning. I nr 2 er tidspunktet for avbrott nærmere presisert når denne skjer ved vanlig rettsforfølging. Det framgår der (bokstav b) at foreldingen avbrytes bl a når fordringen framsettes eller påropes (til motrekning) under sak som allerede er reist mellom partene. Dette forstås slik at foreldingen anses avbrutt også ved at fordringshaveren gjør fordringen gjeldende ved å ta til motmæle mot et negativt fastsettingsøksmål som skyldneren har reist om fordringens eksistens”.
Beregningen av frister beregnes etter foreldelsesloven § 29 fra den dag som etter sitt tall i måneden svarer til den dag som fristen regnes fra. Det vil si at dersom et krav har forfall 15. juni 2011, vil kravet bli foreldet ved dagens slutt på dato nøyaktig tre år senere, det vil si den 15. juni 2014 kl. 00.00. Det vil således etter foreldelsesloven § 29 nr. 3 avbryte foreldelsen, dersom forliksklage eller stevning er postlagt på foreldelsesfristens siste dag ( i dette tilfellet 15. juni 2014). I forhold til foreldelsesloven § 9, der fristen begynner å løpe fra skadelidte fikk eller burde hatt nødvendig kunnskap, vil man måtte fastsette hvilket tidspunkt skadelidte fikk eller burde hatt nødvendig kunnskap, og fristen vil da løpe ut på samme dato i måneden tre år senere.
Klager fremsatt til klagenemnder med ” særskilt myndighet til å avgjøre slik tvist” som Forbrukertvistutvalget, Husleietvistnemnda, Finansklagenemnda (tidligere Bankklagenemnda og Forsikringsklagenemnda), Pasientskadenemnda mv. vil også avbryte foreldelsesfristen etter foreldelsesloven § 16:
”§ 16. (Administrativ avgjørelse m.m.)
1. Foreldelse avbrytes når tvist om kravet bringes inn til avgjørelse ved et forvaltningsorgan som har særskilt myndighet til å avgjøre slik tvist. Dette gjelder selv om vedtaket kan overprøves av andre organer eller bringes inn for domstolene. Dersom saken blir forberedt av et annet organ, er det tilstrekkelig at kravet er brakt inn til dette organ for å få det avgjort.
2. Reglene i nr. 1 gjelder tilsvarende for: a) tvist om krav som bringes inn for en klage- eller reklamasjonsnemnd som er opprettet av skyldneren eller bransjeorganisasjon han er tilsluttet eller under deres medvirkning. Det samme gjelder hvis vedtektene for nemnda er offentlig godkjent etter særskilt lovbestemmelse eller hvis skyldneren godtar at tvist om kravet bringes inn for en opprettet klage- eller reklamasjonsnemnd. b) tvist om krav mot den offentlige forvaltning som bringes inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen”.
Hvis tvisteløsningen er avhengig av at aktøren er medlem av en klageordning, er det antatt at klage likevel vil avbryte alminnelig foreldelse dersom den innklagede ikke har akseptert tvisteløsningsorganets kompetanse, og fordringshaver vil kunne få tilleggsfrist etter foreldelsesloven § 22 nr. 1.
Det gjelder videre en egen bestemmelse for gruppesøksmål, der det gis én måneds tilleggsfrist etter at avvisningskjennelsen er endelig, dersom gruppesøksmålet avvises:
”§ 15a. (Gruppesøksmål)
(1) Ved stevning i gruppesøksmål avbrytes foreldelsen for de krav som faller innenfor rammen av søksmålet. Godkjennes ikke gruppesøksmålet, får avbrytelsen bare virkning for krav hvor det innen én måned etter at avvisningskjennelsen er endelig, er tatt nytt skritt til avbrytelse av foreldelsesfristen.
(2) Ved godkjenning av gruppesøksmål avbrytes foreldelsen for krav som omfattes av godkjenningen, om avbrytelse ikke allerede har skjedd etter første ledd. I gruppesøksmål etter tvisteloven § 35-6 blir avbrytelsen bare virksom dersom fordringshaveren registreres som gruppemedlem.
(3) For den som trer ut som gruppemedlem, fortsetter foreldelsesfristen å løpe fra det tidspunkt retten mottar melding om uttreden”.