Erkjennelse, Andre avbrytende skritt

Ved siden av rettslige skritt kan foreldelse avbrytes gjennom skyldnerens erkjennelse overfor fordringshaveren, jf. foreldelsesloven § 14:

Ӥ 14. (Erkjennelse.)

Foreldelse avbrytes når skyldneren overfor fordringshaveren uttrykkelig eller ved sin handlemåte erkjenner forpliktelsen, så som ved løfte om betaling eller ved å betale rente”.

Det er viktig å ha med seg at dersom foreldelse allerede er inntrådt, vil ikke erkjennelse etter foreldelsesfristens utløp kunne gjenoppfriske kravet. Erkjennelsen må derfor skje før foreldelsesfristens utløp, ettersom kravet vil være foreldet straks foreldelsesfristen har løpt ut.

Erkjennelse må skje mot fordringshaveren enten uttrykkelig i form av en skriftlig eller muntlig erklæring, eller ved skyldnerens handlemåte, slik som løfte om betaling, utført delbetaling, betaling av rente, tilbud om avhjelp eller et uttalt ønske om betalingsutsettelse. Skyldnerens handlemåte og erklæringen må undergis en fortolkning, som vil baseres på avtalerettslige tolkingsprinsipper ut fra om skyldnerens opptreden med rimelighet kan oppfattes av fordringshaveren som en erkjennelse av forpliktelsen. En nærmere gjennomgang av utgangspunktet er gitt i Rt. 1999 s. 1755 (s. 1760):

”Ordlyden i § 14 gir ikke særlig veiledning om hva som kreves av en erkjennelse; det heter at foreldelse avbrytes « når skyldneren overfor fordringshaveren uttrykkelig eller ved sin handlemåte erkjenner forpliktelsen ». I juridisk teori er dette forklart som « en disposisjon hvor skyldneren erklærer at han er forpliktet etter fordringen » – Kjønstad og Tjomsland side 106, eller – om den tidligere foreldelsesloven § 11- som en erklæring som « etter sitt innhold (må) være skikket til å danne et selvstendig grunnlag for gjelden » – Stub Holmboe: Foreldelse av fordringer side 143. I Kjønstad og Tjomsland side 107 heter det videre at det er avgjørende « hvordan skyldnerens opptreden med rimelighet kan oppfattes av fordringshaveren », og at det må « skje en samlet vurdering av alle relevante forhold ». – Jeg kan ikke se noe grunnlag for at disse kravene ikke skal gjelde også når det som her er tale om en lovbestemt kjøperett”.

Videre må erkjennelsen gjelde den konkrete betalings-, leveranse eller utførelsesforpliktelsen og ikke noe annet, og det er normalt ikke særlig rom for utvidende fortolkninger av erkjennelsens rekkevidde, jf. Rt. 2006 s. 781 (avsnitt 24):

”Foreldelsesloven § 14 omhandler erkjennelse av « forpliktelsen ». Den forpliktelsen som ble omtalt i det siterte brevet var Hatleviks ansvar for å besørge heftelsen slettet. Selv om et eventuelt erstatningsansvar ville være en konsekvens av at denne plikten ikke ble oppfylt, krever erstatningsansvar at det må foreligge ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og økonomisk tap. Kravene er med andre ord kvalitativt så vesensforskjellige at erkjennelse av den ene forpliktelsen ikke samtidig kan regnes som erkjennelse av den andre”.

Rettsvirkningen av erkjennelse etter foreldelsesloven § 14, blir at det løper en ny alminnelig frist på 3 år fra erkjennelsen eller fra den senere dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse, jf. foreldelsesloven § 20:

Ӥ 20. (Ny frist etter erkjennelse.)

Når foreldelse avbrytes ved erkjennelse etter § 14, løper en ny foreldelsesfrist etter reglene i denne lov fra erkjennelsen eller fra den senere dag da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse”.