Avtale om å forlenge eller forkorte foreldelsestiden

Foreldelsesloven er preseptorisk, slik at den ikke kan fravikes ved avtale. Det er dermed ikke lov å avtale at foreldelse ikke skal inntre i samsvar med reglene i denne lov eller avtale at foreldelse skal inntreffe tidligere enn 3 år f.eks.

Etter foreldelsesloven § 28 åpnes det likevel for at skyldner likevel kan vedta fristforlengelse med virkning for inntil 3 år om gangen regnet fra vedtagelsen, likevel ikke ut over 10 år fra den dag da foreldelsesfristen ellers ville løpt ut.

”§ 28. (Avtale om å forlenge eller forkorte foreldelsestiden.)

1. Skyldneren kan ikke bindende vedta at foreldelse ikke skal inntre i samsvar med reglene i denne lov. Etter at fordringen er oppstått, kan han likevel vedta fristforlengelse med virkning for inntil 3 år om gangen regnet fra vedtagelsen, likevel ikke ut over 10 år fra den dag da foreldelsesfristen ellers ville løpt ut.

2. Foreldelsesfristen for fordring etter mengdegjeldsbrev kan forlenges ved uttrykkelig bestemmelse i gjeldsbrevet.

3. Foreldelsesfristen for fordring etter rente- eller utbyttekupong kan forlenges ved avtale, men ikke forkortes».

Noen ganger avtales at foreldelse ikke skal påberopes i et eventuelt søksmål for å få tid til å undersøke kravet, slik at man slipper å måtte ta ut stevning først for å avskjære foreldelse.

En slik avtale rokker ikke ved foreldelseslovens regler, slik at et krav da uansett vil foreldes. Imidlertid vil man kunne knytte ansvar til et eventuelt avtalebrudd, dersom foreldelse likevel påberopes etter en slik avtale.