Forbrukers krav på prisavslag

Forutsetningen for å kreve prisavslag er at det foreligger en mangel. Forutsetningen er videre at mangelen ikke rettes eller at tingen ikke omleveres i samsvar med §§ 29 og 30. Prisavslaget er derfor innenfor forbrukerkjøp av subsidiær karakter. Prisavslag utelukker ikke krav på erstatning, men kjøper har ikke krav på erstatning for den del av mangelen som dekkes av prisavslaget. Det er først når mangelen ikke avhjelpes gjennom omlevering eller retting at forbrukeren kan kreve prisavslag etter forbrukerkjøpsloven § 31.

”§ 31. Prisavslag Dersom mangelen ikke rettes eller tingen omleveres i samsvar med §§ 29 til 30, kan forbrukeren kreve et passende prisavslag slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand på leveringstiden. Dersom særlige grunner taler for det, kan prisavslaget i stedet settes lik mangelens betydning for forbrukeren. Forbrukeren kan ikke kreve prisavslag ved salg av brukte ting på auksjon hvor han eller hun har anledning til å være til stede”.

Dersom det ikke blir foretatt vellykket avhjelp, kan forbrukeren alltid kreve prisavslag for mangelens forholdsmessige verdi etter forbrukerkjøpsloven § 31. Lovens ordlyd er at prisavslaget skal være ”passende, ” men det følger av sikker rett at et prisavslag skal være forholdsmessig, og da tilsvarende forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand. Kjøpesummen reduseres gjennom prisavaslaget til hva tingen er verdt med mangelen, og forbruker får differansen refundert hvis kjøpesummen allerede er betalt. Beregningen av det forholdsmessige prisavslag skal etter forarbeidene i Ot.prp.nr.44 (2001-2002) s. 190 skje slik:

”Kjøpesummen skal reduseres med en prosentsats som svarer til mangelens reduksjon av tingens verdi i forhold til verdien uten mangel. Innholdsmessig er denne beregningsmåten helt i samsvar med ordningen i kjøpsloven § 38. Når prisavslaget beregnes på denne måten, betyr det i realiteten at det stilles vilkår om at tingens verdi er redusert som følge av mangelen”.

I NOU 1993:27 s. 85 ble det sagt følgende om hensynene bak prisavslag og formålet med regelen:

”Utvalget legger vekt på at prisavslag er en materielt sett rimelig regel fordi den fører til at kjøper ikke skal betale for mer enn det han får. Når det er konstatert at det foreligger mangel, er det dessuten greit å konstatere om betingelsene for prisavslag er tilfredsstilt, fordi den er uavhengig av forhold på selgerens side og ikke krever at mangelen skal være av kvalifisert art. Det kan også tenkes tilfeller hvor prisavslag er et godt alternativ fordi kjøper ønsker å beholde varen fremfor å heve, f.eks. fordi det er lang leveringstid på tilsvarende varer eller fordi en tilsvarende vare ikke kan skaffes. Beregningen av prisavslagets størrelse volder imidlertid visse problemer. Det kan spørres om det er riktig å beregne dette etter reduksjonen i tingens verdi. Begrepet forholdsmessig er også vanskelig å praktisere. Det samme gjelder anvendelsen av prisavslag der bare bruksnytten er redusert og der mangelen består i misligholdt opplysningsplikt. I disse tilfellene er det tvilsomt om prisavslagsreglene kommer til anvendelse. Problemet med å gjøre beregningen av prisavslaget uavhengig av en reduksjon i gjenstandens verdi, er på den annen side at man dermed fjerner seg fra formålet med regelen. Formålet er, som nevnt, at kjøper ikke skal betale for en større verdi enn det han får”.

Utgangspunktet er at verdien av prisavslaget settes objektivt til mangelens forholdsmessige verdi, altså differansen mellom tingens verdi med og uten mangel etter en objektivt fastsatt verdivurdering. Hovedregelen er dermed at man ikke kan hensynta forbrukers oppfatning av verdidifferansen.

For noen spesielle kjøp kan det likevel være vanskelig å finne frem til en markedsverdi for beregning av prisavslagets størrelse. Særlig gjelder dette tilvirkningskjøp, hvor tingen er beregnet for kjøpers eget behov og ikke for videresalg. Etter forbrukerkjøpsloven § 31 annet ledd er det likevel adgang til å hensynta mangelenes betydning for forbruker, dersom særlige grunner taler for det. Prisavslaget må da fastsettes etter en skjønnsmessig vurdering av hvor stor betydning mangelen har for forbruker. Tilsvarende gjelder når mangelen består i at selgeren har gitt mangelfulle opplysninger om gjenstanden. Subjektive verdivurderinger kan få større plass når det er snakk om tilvirkningskjøp eller andre kjøp der det kan være vanskelig å fastslå verdien på tingen.

Forbruker kan ikke få prisavslag for forsinkelse, idet prisavslag som nevnt forutsetter at avhjelp ikke kan gjennomføres, og dermed at tingen er levert. Prisavslag er derfor ikke nevnt i kap. 5 om forbrukerens krav som følge av forsinket levering. Dersom selger leverer såpass forsinket at tingen i seg selv har fått redusert verdi, eksempelvis en bruktbil som leveres ett år for sent og har falt i verdi, så må forbruker eventuelt kreve erstatning etter forbrukerkjøpsloven § 24.

Begrensning i adgangen til å kreve prisavslag gjelder når brukte ting kjøpes på auksjon (eksempelvis bilauksjon) og forbrukeren har hatt mulighet til å være tilstede, jf. forbrukerkjøpsloven § 31 tredje ledd.