Erstatning for mangler

Ansvarsgrunnlaget på grunn av mangel ved gjenstanden er regulert i forbrukerkjøpsloven § 33 for økonomisk tap i forhold til forbruker.

”§ 33. Erstatning Forbrukeren kan kreve erstatning for tap han eller hun lider som følge av at tingen har en mangel. Gjelder det avtale med nettselskap om overføring av elektrisk energi (jf. § 2 første ledd bokstav d), kan forbrukeren kreve erstatning for tap som følge av mangelen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at mangelen skyldes hindring som nevnt i § 24 annet ledd. Reglene ellers i § 24 gjelder tilsvarende. Erstatningen utmåles etter reglene i kapittel 11”.

Innenfor forbrukerretten blir selger i utgangspunktet objektivt erstatningsansvarlig for forbrukers konstaterte økonomiske direktetap som har årsakssammenheng med mangelen, selv om selger ikke er å bebreide for at mangel har oppstått og selv om selger er forhindret fra å oppfylle kontrakten. Selgeren har således overfor forbruker et rent objektivt mangelsansvar i forbrukerkjøp, som for mangler ved tingen går lenger enn kontrollansvaret. For å kompensere for et meget vidt erstatningsansvar hos selger, er det satt begrensninger i adekvansen etter forbrukerkjøpsloven § 52, slik at ikke mer avledete tapsfølger kan kreves fra forbrukerens side, jf. Ot.prp.nr.44 (2001-2002) s. 179:

”Bestemmelsen innebærer en prinsipiell nydannelse, ved at det alminnelige ansvarsgrunnlaget ved mangler foreslås gjort rent objektivt. I utgangspunktet vil kjøperen ha erstatningsrettslig vern for ethvert økonomisk tap han eller hun lider, men departementet peker på de begrensningene som følger av adekvansregelen i utkastet § 52 første ledd annet punktum. De særlige bestemmelsene om rett til erstatning ved manglende avhjelp er fjernet. Slike spørsmål må i stedet avgjøres utelukkende ut fra de alminnelige reglene om rett til å kreve erstatning. I og med at det alminnelige ansvarsgrunnlaget ved mangler gjøres rent objektivt, har dette mindre praktisk betydning”.

I forbrukerkjøpsloven § 33 annet ledd gjelder en særskilt erstatningsregel om at erstatningsansvaret for tap som følge av mangel ved levering av elektrisk strøm følger kontrollansvaret, slik at nettselskapet vil bli fri hvis mangelen skyldes en hindring utenfor nettselskapets kontroll som de ikke med rimelighet kunne overvinne følgene av. Bestemmelsen viser til at reglene ellers i forbrukerkjøpsloven § 24 gjelder tilsvarende, hvilket innebærer at ved mangler knyttet til avtaler om elektrisk energi skal gjelde et kontrollansvar.