Garanti
Ved bruk av ordet «garanti» må kjøperen få rettigheter som går lenger enn det som følger av forbrukerkjøpsloven. Garantigiveren har en særskilt opplysningsplikt.
Garanti er en erklæring fra selgeren om at forbrukeren har et krav når det oppstår feil ved varen, uavhengig av reglene i forbrukerkjøpsloven. Gjennom garanti påtar selger seg objektivt ansvar for feil ved tingen som ikke er en mangel etter reglene i loven, og selger kan da fastsette hvilke krav forbrukeren kan gjøre gjeldende som følge av feilen (erstatning, ny vare, bortfall av kjøpet osv.). Ved garanti tar selger/tjenesteyter gjennom avtale på seg ansvar for at tingen fungerer som den skal, uavhengig av om han er å bebreide for feilen eller ikke. En garanti vil imidlertid ofte være tidsbegrenset, og objektivt ansvar for at tingen/tjenesten fungerer vil således ikke gjelde etter garantitidens utløp.
Selgeren kan også påta seg å svare i større utstrekning for en mangel enn etter reglene i loven, og å akseptere garantiansvar i lengre perioder enn de absolutte reklamasjonsfrister for tingen. Selgeren bestemmer hva garantien gjelder, men den må gi forbrukeren større fordeler enn det forbrukerkjøpsloven gir, jf. forbrukerkjøpsloven § 18 første ledd.
”§ 18a. Garantier Selgeren kan påta seg å svare for feil ved tingen som ikke er en mangel etter reglene i loven, og kan da fastsette hvilke krav forbrukeren kan gjøre gjeldende som følge av feilen. Selgeren kan også påta seg å svare i større utstrekning for en mangel enn etter reglene i loven. Har selgeren ved en garanti som nevnt i første ledd første punktum forpliktet seg til innenfor et visst tidsrom å svare helt eller delvis for tingens anvendelighet eller andre egenskaper uten å angi på en tydelig måte hvilke feil ved tingen selgeren svarer for og hvilke krav forbrukeren kan gjøre gjeldende som følge av feilen, foreligger det en mangel dersom tingen ikke svarer til selgerens forpliktelse. Dette gjelder likevel ikke hvis selgeren sannsynliggjør at feilen skyldes en ulykkeshendelse, feil håndtering av tingen eller annet forhold på forbrukerens side. Har andre enn selgeren gitt en garanti som nevnt i annet ledd, og den fremstår for forbrukeren som om den er gitt av selgeren, foreligger en mangel etter reglene i annet ledd. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren før kjøpet meddeler forbrukeren at han eller hun ikke er bundet av en garanti gitt av andre. En garanti er rettslig bindende for garantigiveren på de vilkår som er fastsatt i garantierklæringen og i tilknyttet reklame, og den begrenser ikke forbrukerens rettigheter etter loven her, jf. § 3 første ledd”.
Dersom selgeren ikke har uttrykt seg klart nok om hvilke feil garantien gjelder eller hva som kan kreves, regnes feilen som mangel og forbrukeren kan reklamere etter forbrukerkjøpslovens regler, jf. forbrukerkjøpsloven § 18a annet ledd. Feil informasjon fra selgeren går altså utover selgeren. Dette gjelder ikke hvis selgeren sannsynliggjør (det kreves ikke sannsynlighetsovervekt) at feilen skyldes en ulykkeshendelse, feil håndtering av tingen eller andre forhold på forbrukerens side. Garantien innskrenker ikke forbrukerens rettigheter etter forbrukerkjøpsloven, jf. forbrukerkjøpsloven § 18a tredje ledd. Bestemmelsen er tatt inn i loven i 2007, men samme løsning fulgte allerede av tidligere rett.
Videre vil den som skal levere kunne være objektivt ansvarlig for egenskaper og funksjoner ved tingen eller ytelsen som han har tilsikret overfor bestiller i avtalen etter reglene i kjøpsloven § 40 tredje ledd b).
(3) Kjøperen kan i alle høve kreve erstatning dersom (b) tingen allerede på avtaletiden avvek fra det som er tilsikret av selgeren
Tilsikring vil for det første omfatte såkalt garanti. Videre vil tilsikring også kunne omfatte spesifikke egenskaper og bruk, som det er fremlagt spesiell dokumentasjon eller bekreftelser på, dersom det for kjøper positivt og uttrykkelig gjennom dokumentasjon/bekreftelse er lovet at tingen har de egenskapene som er dokumentert, og som må være av vesentlig betydning for kjøpet. Dersom tingene likevel ikke skulle ha de egenskapene, vil en bestemt egenskap eller bruk basert på en avtalefortolkning anses som tilsikret av selger, dersom lovnaden uttrykkelig har kommet frem. I Rt. 1960 s. 1055 og Rt. 1967 s. 1059 ble det lagt vekt på at tingen hadde såkalte ”kjerneegenskaper” som er egenskaper som er så vanlige at det normalt tas for gitt at de foreligger, og de må være vesentlige i forhold til ytelsens funksjon og formål.
Hvis det følger av avtalen at tingen skal ha visse sentrale kjerneegenskaper, kan disse kjerneegenskapene anses for å være tilsikret, slik at selger hefter objektivt for at tingen har disse egenskapene, selv om det ikke er gitt noen uttrykkelig garanti. I forarbeidene til kjøpsloven Ot.prp. nr. 80 (1986-87) s. 93 er det sagt følgende om når avtalen kan oppfattes som at noen egenskaper er tilsikret:
”Hvorvidt det foreligger en garanti fra selgerens side for visse egenskaper, er i første rekke et spørsmål om tolking av partenes avtale. Det følger allerede av §17 og §18 at tingen skal være i samsvar med egenskaper som selgeren har vist til og opplysninger som han for øvrig har gitt. Men ikke alle opplysninger som selgeren gir kan anses som noen tilsikring. Det må forutsettes at kjøperen på grunnlag av opplysningens betydning og måten den er gitt på hadde særlig grunn til å forutsette at tingen ikke skulle avvike fra det opplyste. Som eksempel kan nevnes at tingens egenskaper er nøyaktig spesifisert i avtalen, eller at selgeren ved markedsføringen eller under kontraktforhandlingene særskilt har understreket visse egenskaper på en måte som er egnet til å skape en tillit hos kjøperen til at nettopp disse egenskaper foreligger”.