Avbestillingsrett

Utgangspunktet i kontraktsretten er at avtaler skal holdes (pacta sund servanda). Avbestilling av vare krever derfor som utgangspunkt et særskilt rettslig grunnlag. For forbruker er det adgang til å avbestille et kjøp i ulik grad, avhengig av hvilken lov som gjelder for tilfellet og hvilken avtale som gjelder.

I forbrukerkjøp kan forbrukeren avbestille en ting før levering har skjedd. Med den virkning at forbrukerens plikter rundt kjøpet bortfaller, jf. forbrukerkjøpsloven § 41:

”Avbestiller forbrukeren tingen før levering, kan selgeren ikke fastholde kjøpet og kreve betaling. Hvis ikke noe annet følger av avtalen, kan selgeren i stedet kreve erstatning for tap som er en følge av avbestillingen. Partene kan avtale en normalerstatning ved avbestilling (avbestillingsgebyr). Normalerstatningen kan ikke settes høyere enn det erstatning etter kapittel 11 normalt kan forventes å utgjøre. Hvis det ikke er avtalt avbestillingsgebyr, utmåles erstatningen etter reglene i kapittel 11”.

Selgeren kan dermed kreve erstattet økonomisk tap i forbindelse med avbestillingen. Erstatningen kan ikke være høyere enn det erstatningsreglene etter forbrukerkjøpslovens kapittel 11 gir krav på, både når avbestillingsgebyr er fastsatt på forhånd og når det ikke er det. Selgeren har en plikt til å begrense tapet, noe som følger av det alminnelige tapsbegrensningsprinsippet.

I NOU 1993:27 s. 144 ble det sagt følgende om avbestillingsregelen før levering har skjedd i forbrukerkjøpsloven § 41:

“Bestemmelsen hjemler en generell adgang for kjøperen til å avbestille før levering finner sted mot å betale erstatning. Retten til avbestilling er således utvidet i forhold til kjl. 1988 § 52 annet ledd hvor kjøperen bare kan avbestille i tilvirkningskjøp. Selv i tilvirkningskjøp inneholder 1988-loven enkelte unntak fra avbestillingsretten som utvalget ikke har funnet det nødvendig å overføre til utkastet, jf. de generelle merknadene i kapittel V.4. Avbestillingsretten etter bestemmelsen gjelder bare frem til levering, dvs. inntil tingen mottas av kjøperen, jf. utkastet § 6 og merknadene til denne bestemmelsen. Loven inneholder ingen bestemmelse om hvordan avbestillingen skal skje. Avbestillingen kan derfor foregå formfritt; skriftlig eller muntlig. I forhold til skjæringspunktet i bestemmelsen legger utvalget til grunn at påbudet om avbestilling må være kommet frem til selgeren før levering skjer. Dersom selgeren har opptrådt ved hjelp av en representant, jf. utkastet §l tredje ledd, må avbestillingen kunne skje overfor representanten. Det fremgår av første ledd at selgeren ved avbestilling mister retten til å « fastholde kjøpet ». Det betyr at han ikke kan kreve å få levere mot avtalt kjøpesum. Selgeren kan selvfølgelig heller ikke heve om kjøperen som følge av avbestillingen unnlater å betale kjøpesummen. Dersom kjøperen har betalt kjøpesummen eller deler av den på forskudd, må selgeren tilbakebetale det han har mottatt med fradrag av det han eventuelt har krav på i erstatning, jf. nedenfor. Virkningen av avbestilling er at selgeren som hovedregel kan kreve erstatning med mindre noe annet fremgår av kjøpsavtalen eller partene skulle bli enige om at erstatning ikke skal betales i forbindelse med avbestillingen, jf. første ledd annet punktum. Dersom partene har avtalt en avbestillingsadgang uten erstatning (deponering, det svenske begrepet « öppet köp »), slipper kjøperen å betale noe; eventuelt må betalingen refunderes fullt ut. Uten hjemmel i avtalen kan kjøperen ikke kreve renter av kjøpesummen med mindre selgeren rettsstridig skulle unnlate å returnere det beløpet kjøperen har krav på. Utkastets § 37 gjelder bare ved hevning på samme måte som kjl. 1988 § 65 og ikke ved avbestilling (eller omlevering). Utvalget legger til grunn at dette også blir resultatet ved annullering etter angrefristloven. I første ledd tredje punktum er det gjort unntak fra kjøperens plikt til å betale erstatning selv om det ikke foreligger avtale om det. Bestemmelsen bygger på re integra-prinsippet, se kapittel V.3.3.2. For at bestemmelsen skal få anvendelse, må det for det første foreligge særlige grunner for avbestillingen. Kravet til særlige grunner må generelt sett være mindre i forbrukerforhold enn ellers, men det skal ikke være kurant å påberope seg relevante fritaksgrunner. Slike grunner kan knytte seg til forhold etter avtaleinngåelsen, typisk ved endrede behov o.l., hvor for øvrig også avtaleloven § 36 kan gi grunnlag for en fritaksløsning. Ut over dette kan tidsmomentet trekkes inn idet det er lettere å bli fri jo raskere avbestillingen skjer. Det er videre et vilkår at selgeren ikke har innrettet seg etter avtalen. Begge vilkårene må altså være oppfylt dersom kjøperen skal oppnå fritak”.