Kostnadene ved retting

Etter avhendingsloven § 4-10 tredje ledd annet punktum skal retting “skje for seljarens rekning”. At retting skal skje for selger regning innebærer at selger må bære så vel kostnadene ved selve rettingen som nødvendige kostnader ved å tilrettelegge for retting, som rydding og fjerning av materialer, transport mv. Kjøper skal i utgangspunktet holdes skadesløs for kostnadene ved å utbedre mangelen, selv om kjøper plikter å medvirke til rettingen gjennom å gi tilgang mv., jf. Ot. prp. nr. 66 (1990-91) s. 106 og 107:

“ Tredje ledd andre punktum regulerer kven av partane som skal bere kostnadene ved rettinga. Både når kjøparen krev retting og når rettinga finn stad fordi seljaren nytter retten til å foreta retting, skal seljaren bere kostnadene. At rettinga skal skje for seljarens rekning, vil seie at seljaren skal bere alle kostnadene med rettinga. Dette vil for det fyrste gjelde kostnader seljaren sjølv måtte ha i samband med at mangelen vert retta, t d utgifter til materialar, arbeidshjelp og utgifter til klargjering av eigedomen før og etter rettinga. Seljaren vil vidare måtte bere nødvendige utgifter kjøparen måtte ha hatt i samband med rettinga, t d utgifter til transport av ting som skal reparerast. Sjølv om retting praktisk sett ikkje kan gjennomførast utan at delar av eigedomen vert betre enn dei etter avtala skulle vore, t d ved at mangelfulle vassrøyr vert bytt ut med nye, kan ikkje seljaren krevje at kjøparen skal betale for meirverdien. Men dette er eit omstende som tel med ved spørsmålet om rettinga vil valde seljaren slik kostnad eller ulempe at han eller ho i det heile ikkje har plikt til retting. Som alt nemnt, må kjøparen likevel til tider finne seg i måtte forskuttere enkelte kostnader som rettinga fører med seg. T d kan det vere at kjøparen må leige ein ting eller husrom mens delar av eigedomen vert retta. Til sist er det likevel seljaren si plikt å svare for desse kostnadene og. Kjøparen vil rett nok ha ei plikt til å avgrense kostnadene slik som god skikk tilseier.

Selv om utgangspunktet er at kjøper skal holdes skadesløs, og forarbeidene ovenfor uttaler at selgeren ikke kan kreve at kjøperen skal betale deler av kostnadene ved rettingen, selv om rettingen medfører bedre standard, er det i dag akseptert praksis at kjøper betaler en del av rettingen som innebærer en standardheving av betydning. Kjøper bør selv dekke en del av reparasjonen, dersom den har ført til bedre standard enn kjøperen hadde krav på etter kjøpekontrakten. Dersom standardhevingen bare er marginal, vil det imidlertid muligens være nærliggende å la forarbeidenes uttalelser få avgjørende vekt. Hvis det også gis prisavslag for dele som ikke rettes, så kan det trekkes fra for standardheving i prisavslaget, jf. Rt. 2006 s. 1076 avsnitt 79 til 83. Synspunktet har sammenheng med at kjøper ikke skal ha krav på bedre rettigheter en det som er mangelfri ytelse etter avtalen. Synspunktet har mye til felles med prinsippet ved erstatningsutmåling i kontraktsretten om at skadelidte ikke skal tjene på skaden, men skal ha full erstatning.