Kontrollansvaret

Ved direkte tap er det tilstrekkelig for erstatningsansvar at det foreligger mangel eller forsinkelse. Kjøper trenger ikke å sannsynliggjøre skyld hos selger for å ha rett til erstatning. Selger blir bare fri fra kontrollansvaret dersom mangelen skyldes en hindring utenfor selgers og hans kontraktsmedhjelperes kontroll. Kontrollansvaret er nedfelt i avhendingsloven § 4-14, jf. avhendingsloven § 4-5.

“§ 4-5. Skadebot (1) For anna enn indirekte tap som nemnt i § 7-1, kan kjøparen krevje skadebot på grunn av forseinkinga utan at det ligg føre skyld på seljarens side. Dette gjeld likevel ikkje så langt seljaren godtgjer at forseinkinga oppstod på grunn av ei hindring utanfor seljarens kontroll, og det ikkje er rimeleg å vente at seljaren kunne ha rekna med hindringa på avtaletida, eller at seljaren kunne ha overvunne eller unngått følgjene av hindringa. (2) Ligg årsaka til forseinkinga hos ein tredjeperson som seljaren har gitt i oppdrag heilt eller delvis å oppfylle avtala, er seljaren ansvarsfri berre om tredjepersonen og ville vere ansvarsfri etter føresegnene i fyrste ledd. (3) Seljaren er fri for ansvar så lenge hindringa varer. Fell hindringa bort, kan ansvar gjerast gjeldande frå då av dersom seljaren framleis plikter å oppfylle men ikkje gjer det. (4) Dersom forseinkinga eller tapet har årsak i skyld på seljarens side, kan kjøparen krevje skadebot både for direkte og indirekte tap”.

Avhendingsloven § 4-5 gjelder for forsinkelse, men avhendingsloven § 4-14 første ledd slår fast at tilsvarende regel gjelder også for mangler.

Etter kontrollansvaret hefter selger objektivt for mangler eller forsinkelse som ligger innenfor vedkommendes kontroll. Kontrollansvaret innebærer at selger har et objektivt ansvar for oppfyllelseshindringer som har sin årsak innenfor kontrollsfæren til selger, hvilket inkluderer selgers kontraktsmedhjelpere (underleverandører, innleid hjelp mv.). At ansvaret er objektivt innebærer at man ikke trenger å påvise noen skyld hos selger for at han skal være erstatningsansvarlig. Imidlertid er det også her vilkår om at mangelen oppfyller et av vilkårene i avhendingsloven § 3-9, der eiendommen er ”solgt som den er”.

Prinsippet om at selger også hefter for sine medhjelpere er sagt uttrykkelig i regelen om at selger kun blir fri for medhjelpers manglende innfrielse, dersom medhjelperen også hadde gått fri på grunn av uoverkommelig og upåregnelig hindring utenfor vedkommendes kontroll etter regelen i første ledd Selger hefter således objektivt for alle mangler som han eller hans kontraktsmedhjelpere ikke rent praktisk er forhindret fra å oppfylle. Imidlertid er ansvaret begrenset til det direkte tap. Indirekte tap erstattes ikke etter kontrollansvaret.

Selger blir kun fri for ansvar for påvist mangel/forsinkelse dersom det 1. Foreligger oppfyllelseshindring 2. Hindringen ligger utenfor tjenesteyters kontroll 3. Det ikke var mulig for tjenesteyter å forutse hindringen på avtaletidspunktet og 4. Tjenesteyter ikke med rimelighet kan forventes å overvinne hindringen.

Alle fire vilkår må være oppfylt samtidig for at selger skal kunne går fri fra ansvaret (kumulative vilkår).

Hindringen må være av en kvalifisert art, i forhold til å hindre oppfyllelse som i utgangspunktet i hvert fall omfatter klassisk force majeure og eksterne årsaker som brann, ukontrollerbar eksplosjon, ukontrollerbar streik. Hindringen må være av en viss varighet, slik at midlertidig hindring ikke er tilstrekkelig. Alternative oppfyllelsesmåter må ikke kunne overvinne hindringen. Dersom hindringen faller bort, er selger pliktig til å oppfylle overfor forbruker så snart som mulig. Det vil kunne være av betydning for vurderingen om selger har tatt rimelige forholdsregler.

Vilkårene for at selger skal bli fri fra å svare for erstatning etter kontrollansvaret er strenge. Selger vil normalt hefte for de fleste mangler og for utelatte eller uriktige opplysninger. Begrunnelsen for et såpass strengt ansvar for selger er at selger ved mangel og forsinkelse er nærmere til å bære risikoen for tapet enn kjøper.

En nærmere redegjørelse for kontrollansvarsregelen er gitt i forarbeidene til avhendingsloven Ot. prp. nr. 66 (1990-91) s. 109 og 110:

“Fyrste ledd inneheld den generelle kontrollansvarsregelen. Utgangspunktet er skadebotansvar for seljaren, men seljaren kan verte fri frå ansvar etter dei same vilkåra som i § 4-5. Fyrste ledd inneheld også ei generell tilvising til § 4-5, noko som m.a fører til at seljaren er ansvarleg for manglar som kan førast attende til tredjemann som seljaren har gitt i oppdrag heilt eller delvis å oppfylle kjøpet, og at seljaren berre er fri frå ansvar så lenge hindringa varer. Dette er nærare omtalt i særmerknadene til § 4-5 ovanfor. Fyrste ledd fyrste punktum er utforma noko annleis enn den tilsvarande føresegna i lausøyrekjøpslova, sjå lausøyrekjøpslova § 40 fyrste ledd. Nokon realitetkilnad er ikkje tilsikta. Når det gjeld kva som vil liggje innanfor seljaren sitt kontrollansvar, vil dette måtte byggje på ei konkret vurdering i det einskilde tilfelle. Reint allment kan det likevel seiast at ved kjøp av individuelt bestemt ting, skal det mindre til for at mangelen ligg utanfor seljaren sin kontroll, enn ved artsbestemt (genus-) kjøp. Å forstå ei avtale om kjøp av fast eigedom som noko anna enn eit individuelt bestemt kjøp, ville vere høgst særeiegent.”.