Generelt om tingsskade

Tingsskade omfatter skade på ting, som fast eiendom eller fysisk gjenstand, kraft eller energi. Levende dyr og organismer regnes også som ting. Det er her et krav om at tingene er i skadelidtes eie. Videre regnes også tap av penger som tingsskade.

Etter skadeserstatningsloven § 4-1 skal skadelidte ha full erstatning for lidt tingsskade i samsvar med hovedregelen i erstatningsretten om at det fulle økonomiske tap skal dekkes. Full erstatning vil normalt tilsvare gjenanskaffelsesverdien. Dersom gjenstanden ikke kan gjenskaffes, vil full erstatning måtte bygge på antatt omsetningsverdi. Man får normalt ikke dekket affeksjonsverdi, men dersom gjenstanden ble ødelagt forsettlig eller grovt uaktsomt, kan du kreve oppreisning. Hvis tingen var brukt, skal det dermed gjøres fradrag for slit og elde. Ved delskade vil det økonomiske tapet være lik utgifter i forbindelse med reparasjon av tingen, men skadelidte kan da også kreve erstatning for en eventuell verdireduksjon som følge av at tingen er blitt skadet og reparert.

Skadeserstatningsloven § 4-1 dekker også såkalt formuesskade, som er indirekte tap som driftstap, avsavnstap osv. som følge av at skadelidte ikke lenger eller for en periode, ikke kan nyttegjøre seg tingen. For annen formuesskade vil full erstatning måtte dekke tapte inntekter eller produksjon, slik den ville ha vært dersom skaden på tingen ikke hadde inntruffet. Utgifter som overnattings- og transportutgifter eller leie av maskin eller leiebil, vil således omfattes av tapet.

Erstatningsretten omfatter kun krav om penger, slik at man ikke kan kreve ny ting eller reparasjon av tingen, med mindre et slikt krav kan følge av et kontraktsforhold, slik at man med grunnlag i kontraktrettslige regler kan kreve omlevering eller retting. Erstatningsbeløpet skal fastsettes som et engangsbeløp, med mindre retten av særlige grunner finner at det bør betales i terminer, jf. skadeserstatningsloven § 3-9.