Utmåling av personskade

Utmålingsreglene sier noe om hvor mye skadelidte eller de etterlatte skal ha i erstatning for skaden. Ved personskade vil det kunne være snakk om seks erstatningsposter som eventuelt skal fastsettes:

1. Lidt inntektstap (fra skaden til domstidspunktet) 2. Lidt tap (annet tap enn tapt inntekt fra skaden til domstidspunktet) 3. Tap i fremtidig erverv (fremtidig inntekts- og pensjonstap fra domstidspunktet til uførheten forventes bortfalt, eller til forventet levealder). 4. Fremtidige nødvendige merutgifter (fra domstidspunktet til uførheten forventes bortfalt, eller til forventet levealder) 5. Mènerstatning (erstatning for tapt livskvalitet ved medisinsk uførhet over 15% – ikke-økonomisk skade) 6. Oppreisning (erstatning for ikke-økonomisk skade ved forsettlig eller grov uaktsom skadeforvoldelse).

Hovedregelen for utmålingen ved personskade finnes i skadeserstatningsloven § 3-1, som sier at «erstatning for skade på person skal dekke lidt skade, tap i framtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i framtiden». hovedprinsippet er at skadelidte skal ha rett til full erstatning for sitt økonomiske tap, men bare en gang. Utmålingsreglene i skadeserstatningsloven § 3-1 oppstiller hvilke poster som skal ansees som økonomisk tap.

Skadelidte skal ha full erstatning for det økonomiske tap som skyldes personskaden. Imidlertid vil skadelidte ved siden av rett til erstatning, også ha rett til offentlige ytelser (som dekning av behandlingsutgifter, sykepenger, attføring og uførepensjon), eventuelle skattefradrag mv. som følge av skaden, jf. skadeserstatningsloven § 3-1 tredje ledd.

Etter skadeserstatningsloven § 3-1 første ledd følger at ”skade på person skal dekke lidt skade, tap i framtidig erverv og utgifter som personskaden antas å påføre skadelidte i framtiden”. I et erstatningsoppgjør er det vanlig å sette opp lidt inntektstap, annen lidt skade, tap i fremtidig erverv og andre fremtidige utgifter som erstatningsposter, for det økonomiske tapet (poster 1-4 ovenfor), da det er litt forskjellige beregninger som ligger til grunn for de forskjellige postene. Postene behandles også hver for seg, da det må foreligge adekvat årsakssammenheng mellom skaden og det økonomiske tap som erstatningsposten beskriver. Det vil oftere stilles spørsmålstegn om årsakssammenheng og om det foreligger varig skade/uførhet i forhold til fremtidig tap.

For alle de fire erstatningspostene som gjelder økonomisk tap er det vilkår om at offentlige ytelser eller fordeler som følge av skaden, samt eventuelle forsikringer, kommer i fradrag fra det økonomiske tap. Årsaken til dette er grunnprinsippet om at skadelidte skal ha full erstatning, men bare én gang (se nedenfor nærmere om dette).

Videre er det vilkår om at kostnadene knyttet til personskaden må være nødvendige og rimelige, og utgjøre en påregnelig følge av skaden. Skadelidte har også her som ellers i erstatningsretten plikt til å begrense kostnadene innenfor rimelige krav.

I de fleste tilfeller vil det være den skadede selv som vil ha lidt skaden, men også andre som lider økonomisk tap som følge av skade på person kan kreve sitt økonomiske tap dekket, eksempelvis en arbeidsgiver, jf. Rt. 2000 s. 1756.

Ved mènerstatning skal det ikke gjøres fradrag etter § 3-1, med mindre man har fått forsikringsutbetaling som dekker det samme erstatningspost. Oppreisning er ikke erstatning, og skal ikke gå i fradrag.