Tvangsgjennomføring

Barnevern kan ofte være et vanskelig felt å jobbe innenfor, og i enkelte tilfeller må tvang benyttes ved gjennomføring av undersøkelser og tiltak. Barnevernloven har en bestemmelse i § 6-8 som omhandler bruk av tvang.

«§ 6-8. Bruk av tvang ved gjennomføring av undersøkelser og ved fullbyrding av vedtak.

Når det finnes påkrevet kan barnevernadministrasjonens leder kreve bistand av politiet til gjennomføring av undersøkelser etter § 4-3 og til fullbyrdelse av vedtak etter §§ 4-6 annet ledd, 4-8, 4-9, 4-10, 4-11, 4-12, 4-17, 4-24 og 4-25 annet ledd.

Barnevernadministrasjonens leder gis adgang til å kreve bistand av politiet til gjennomføring av undersøkelser etter barnevernloven § 4-3, og til fullbyrdelse av tvangsvedtak etter loven, når det finnes påkrevet».

Det er i de tilfeller hvor det er vanskelig for barnevernet å få gjennomført undersøkelser eller tvangsvedtak fordi barnets foreldre eller foresatte motsetter seg det, at bistand fra politiet kan kreves. Politiet kan ikke da nekte å bistå barnevernet.

Barnevernet skal alltid være med politiet som ansvarlig for tvangsgjennomføringen. Forarbeidene omtaler bruk av politibistand som et inngripende og dramatisk virkemiddel, som derfor kun skal benyttes i situasjoner hvor det anses for å være nødvendig. En beslutning om bruk av bistand krever grundige vurderinger, og ansvaret er derfor begrenset til barneverntjenestens leder.

Barnevernloven § 6-8 lister opp hvilke vedtak som kan gjennomføres ved politibistand. Det er de vedtak som etter lovens formulering kan fattes av både barneverntjenesten og fylkesnemnda, uten foreldrenes samtykke. Med andre ord mot sin vilje. Eksempler på dette er barnevernloven § 4-6 annet ledd, som gir barneverntjenestens leder myndighet til uten foreldrenes samtykke å umiddelbart treffe midlertidige vedtak om og plassere et barn utenfor hjemmet, dersom det er fare for at det blir vesentlig skadelidende ved å bli boende hjemme. Andre eksempler hvor politibistand kan benyttes er ved medisinsk undersøkelse og behandling av barn etter barnevernloven § 4-10, og ved omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12.