Taushetsplikt

Taushetsplikt er en plikt til å hemmeligholde bestemte opplysninger som kan knyttes til person, slik at de ikke når ut til andre.

Forvaltningsloven § 13 regulerer offentlige tjenestemenns taushetsplikt. I barnevernloven § 6-7 er det fastslått at barneverntjenesten har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13:

§ 6-7. Taushetsplikt.

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan eller en institusjon eller et omsorgssenter for mindreårige etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Overtredelse straffes etter straffeloven § 121.

Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Opplysning om en klients oppholdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil skade tilliten til barneverntjenesten eller institusjonen å gi slik opplysning.

Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens, institusjonens eller omsorgssenteret for mindreåriges oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Også yrkesutøvere i medhold av helsepersonelloven kan gis opplysninger etter denne bestemmelsen. Uten hinder av taushetsplikt skal barneverntjenesten av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf lov om sosiale tjenester § 6-2 a. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om sosiale tjenester, plikter barneverntjenesten å gi slike opplysninger.

Dersom et barns interesser tilsier det, kan fylkesmannen eller departementet bestemme at opplysninger skal være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har samtykket i at de gjøres kjent».

Taushetsplikten omfatter opplysninger om noens personlige forhold som vedkommende tjenestemann får kjennskap til i forbindelse med tjenesten eller arbeidsutførelsen.

Som ansatt i barneverntjenesten får en lett tilgang på opplysninger om klienter. Mye dreier seg om foreldres ulike problemer som gir grunn til å sette spørsmålstegn ved deres omsorgsevne. Det kan være problemer knyttet til samliv, rus, psykiatri, vold, misbruk, skole, arbeidsytelse osv. Opplysninger knyttet til slike problemer har ofte karakter av å være private/personlige, og klienter ønsker som regel ikke at utenforstående skal få kjennskap til dem. Tverrfaglig samarbeid har blitt nokså vanlig innenfor barnevernsarbeid.

Ulike organer og profesjoner samarbeider da i en sak, og det er ofte nødvendig at klientopplysninger når ut til de yrkesutøverne som kan bidra til problemløsning i saken. En må likevel huske på at opplysninger av slik art ikke skal gis til andre organer dersom de ikke bidrar til å fremme barneverntjenestens arbeid, eller forebygger faren for barns liv og helse. Det er ulike hensyn bak reglene om taushetsplikt. Ett av dem er viktigheten med at folk med problemer ikke kommer i den situasjonen at de unnlater å søke hjelp i frykt for at opplysninger om dem vil bli spredd ut til andre.

Det er viktig at forvaltningen har en grunnleggende tillit hos folk, slik at de får tilgang til opplysninger og på den måten får gjort den jobben de er satt til å gjøre. Vi finner også hensyn som taler mot taushetsplikt. Taushetsplikten kan for eksempel hindre at opplysninger når ut til personer som ved kjennskap til dem, kunne bidratt til en lettere håndtering av saken for barnevernet. Barnevernloven § 6-7 går lenger i å definere opplysninger som personlige enn det fvl. gjør. I barnevernloven er opplysninger om fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerskap, sivilstand, yrke osv taushetsbelagte. Dette er fordi slike opplysninger røper et klientforhold mellom vedkommende og barneverntjenesten.