Fremgangsmåte –hvem kan reise sak

Biologiske foreldre med partsstatus kan reise sak for fylkesnemnda og domstolene, og kreve tilbakeføring av barnet sitt. Det stilles imidlertid visse krav før dette kan gjøres. For det første må vedkommende forelder som krever tilbakeføring fortsatt inneha foreldreansvaret for barnet sitt.

Høyesteretts kjæremålsutvalg har fastslått at foreldre uten foreldreansvar ikke blir part i saker som gjelder omsorgsovertakelse eller senere tilbakeføring. For det andre stilles det et krav til at det er den forelderen som omsorgsvedtaket er rettet mot, som hadde den daglige omsorgen for barnet da det ble plassert i fosterhjem eller i institusjon, som kan kreve at omsorgsvedtaket oppheves. Det vil si at foreldre som ikke tok del i den daglige omsorgen for barnet da det ble plassert, ikke kan fremme sak om tilbakeføring. Dette gjelder selv om vedkommende forelder har foreldreansvar for barnet.

I Rt 1999 s. 547 ble i så måte følgende rettssetning lagt til grunn:

”en forelder som har del i foreldreansvaret, men ikke den daglige omsorgen for barnet, har ikke adgang til å kreve rettslig overprøving av fylkesnemndas vedtak om å oppheve omsorgsovertakelse”.

Er en part i en sak, kan en reise sak for fylkesnemnda. I forvaltningsloven § 2 bokstav e, defineres part som en person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. I en barnevernssak for fylkesnemnda vil private parter som hovedregel være foreldre med foreldreansvar.

Barn over 15 år vil også ha rettigheter som part. Bor barnet hos bare den ene av foreldrene, skal den andre trekkes inn i saken dersom han/hun har delt foreldreansvar. Dette gjelder selv om vedkommende forelder har liten kontakt med barnet. Unntaksvis kan en beslutte at foreldre med foreldreansvar ikke skal ha partsrettighet i saken. Dette kan eksempelvis være hvor den ene av foreldrenes tilknytning til barnet er dårlig fordi vedkommende har oppholdt seg i utlandet i mange år uten å ha hatt kontakt med barnet.

Samtidig kan foreldre uten foreldreansvar bli tildelt partsstatus. De får da partstatus for den delen av vedtaket som direkte gjelder dem, som for eksempel samvær eller bidrag. Gjelder saken hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4, er det kun den forelderen som barnet bor hos som er part i saken. Dette gjelder selv om den andre forelderen har foreldreansvar.

Det følger av barnevernloven § 6-3 at barn over 15 år får partsstatus om de forstår hva saken gjelder. I alle saker som omhandler hjelpetiltak for barn med atferdsvansker, oppstilles ingen krav til alder. Alle får da partsstatus uavhengig av alder. Bakgrunnen er hensynet til barnets rettssikkerhet.

Fosterforeldre har i utgangspunktet ikke partsrettigheter, og kan derfor ikke reise sak for fylkesnemnda. I saker som blant annet omhandler oppheving av omsorgsvedtak kan det stilles spørsmål om fosterforeldre kan anses som personer som saken direkte gjelder etter forvaltingsloven § 2 e. Barnevernloven § 4-21 gir fosterforeldrene rett til å utale seg før det treffes vedtak. Den offentlige part i en barnevernssak er barneverntjenesten, som kan reise sak etter barnevernloven § 7-3. Barns partsstatus

I barnevernssaker for Fylkesnemnda har man et partsforhold som består av foreldre, barn og barnevern. Barn som har fylt 15 år får som hovedregel partsstatus i saken, og kan derfor selv fremme sak for fylkesnemnda med ønske om at vedtak om omsorgsovertakelse skal oppheves. Etter § 6-3 annet ledd kan barn under 15 år i særskilte tilfeller gis partsstatus av Fylkesnemnda, men det er i praksis svært sjelden at barnet før partsstatus før fylte 15 år.

Barnet har likevel krav på å bli hørt fra fylte 12 år, og skal alltid informeres og rådspørres når alder og utvikling tilsier det, jf. barnevernloven § 6-3.

Som følge av at barnet får partsrettigheter når det fyller 15 år, kan barnet også kreve oppheving av omsorgsvedtak etter § 4-21. I Rt. 2001 s. 321 vektla Høyesteretts kjæremålsutvalg at barn i den alderen ”generelt bør ha innflytelse på sin egen livssituasjon.”

Det er bare fylkesnemnda som har myndighet til å oppheve vedtak om omsorgsovertakelse. Dette følger av barnevernloven § 4-21 første ledd første punktum. I tillegg kan det etter barnevernloven § 7-4 oppnevnes en talsperson for barnet under behandlingen i fylkesnemnda, men vedkommende kan ikke utøve partsrettigheter på vegne av barnet.