Generelt om tilbakeføring

Grunnvilkåret for tilbakeføring er at foreldrene har forbedret sin omsorgsevne, og er i stand til å utøve tilstrekkelig god omsorg for barnet.

Spørsmålet er bare om foreldrenes omsorg er god nok, og det skal være uten betydning om omsorgsevnen til fosterforeldrene er bedre, jf. Rt. 1996 s. 1684:

”Det er etter barnevernloven ikke avgjørende om fosterforeldrene må anses mer skikket som omsorgspersoner enn foreldrene, eller at barnets bopel må antas å være bedre i fosterhjemmet.” Tilbakeføring kan likevel etter barnevernloven § 4-21 ikke vedtas dersom barnet har fått en slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet, jf. Rt. 2004 s. 1683:

”Som det uttales i dommen i Rt-2002-875, må det dersom vilkårene etter § 4-12 ikke foreligger, eller det anses som tvilsomt, vurderes om « barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet », jf. § 4-21 første ledd annet punktum. Bestemmelsen var ment å være en lovfesting av det vurderingstemaet som tidligere var utviklet gjennom rettspraksis, jf. blant annet Rt-1995-350. Det fremgår av dette at det avgjørende er om barnet ved en tilbakeføring utsettes for « reell fare for skadevirkninger av betydning på lengre sikt ». Det skal i så fall ikke skje noen tilbakeføring med mindre dette likevel vil være til barnets beste. Vurderingen i forhold til både barnevernloven § 4-12 og prinsippet i § 4-21 første ledd annet punktum skal skje ut fra forholdene slik de fremstår på domstidspunktet. Det er derfor – slik også lagmannsretten har gitt uttrykk for – ikke nødvendig å ta stilling til om vilkårene for omsorgsovertakelse forelå da fylkesnemnda traff sitt vedtak”.

Loven sier klart at tilbakeføring ikke skal skje dersom barnet ”har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet”. Her må risikoen for alvorlige problemer ses i både et kortsiktig og et langsiktig perspektiv. Med alvorlig menes ikke bare forbigående tilpasningsproblemer.

Det må være problemer av en viss styrke utover det som vil være normalt ved en tilbakeføring. Er omsorgovertakelse fattet i en sak, skal barneverntjenesten etter barnevernloven § 4-16 nøye følge opp barnets og foreldrenes utvikling.

Ut fra denne oppfølgingen foretar barneverntjenesten en konkret vurdering i forhold til om de skal gå for at omsorgsovertakelse skal opprettholdes, eller om det skal fremmes sak for fylkesnemnda med krav om tilbakeføring til foreldrene. Barnets beste er utgangspunktet for vurderingen. I saker hvor foreldrenes omsorgsevne er betydelig forbedret, kan en tilbakeføring likevel bli nektet. Dette gjelder spesielt i saker hvor det er fare for at foreldre med tidligere rusmisbruk skal sprekke og begynne og ruse seg igjen.

Foreldre kan på ulike måter få bevist for barneverntjenesten at de har blitt gode omsorgspersoner etter omsorgsovertakelse av barna deres. Et eksempel kan være at de får beholde omsorgen for nye barn, og viser at det fungerer bra. En forbedret omsorgsevne er imidlertid ikke ensbetydende med at de barn som er fratatt foreldre skal bli tilbakeført. Med andre ord vil det si at foreldre ikke har noe krav på å få barnet sitt tilbakeført selv om vilkårene for omsorgsovertakelse ikke lenger er til stede. Dette skyldes at en er pliktig til å ta hensyn til de skadevirkninger en tilbakeføring innebærer for barnet.