Vilkår for omsorgsovertakelse

Hjemmelen i barnevernloven § 4-12 om omsorgsovertakelse bygger på 4 alternative grunnlag for omsorgssvikt (bokstav a-d) ,som skiller mellom de tilfeller hvor omsorgssvikt allerede har skjedd, og de tilfeller hvor det er fare for omsorgssvikt i fremtiden.

Alternativ a) etter barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav a gir hjemmel for vedtak om omsorgsovertakelse dersom det foreligger alvorlige mangler ved den daglige omsorgen for barnet, eller ved den personlige kontakt og trygghet barnet trenger i forhold til alder og utvikling. Her må det vurderes hvordan barnet har det i nåtids-situasjonen.

Bestemmelsen oppstiller ikke noe krav om at barnet har blitt påført skade på grunn av omsorgssvikt. Kan det påvises at det foreligger en aktuell omsorgssvikt, er det tilstrekkelig for at barnevernet kan gripe inn. Det som inngår i den daglige omsorgen kan eksempelvis være å påse at barnets fysiske behov for stell, mat, klær, bosted osv ivaretas. Mangler ved den daglige omsorg vil her kunne vise seg gjennom dårlig hygiene og påkledning hos barnet eller manglende tilsyn overfor barnet.

Bestemmelsen i bokstav a) omhandler fravær av omsorg eller passivitet overfor barna i å utvise nødvendig fysisk og psykisk omsorg. Nødvendig omsorg omfatter at barn får dekket et nødvendig minstebehov for mat, klær, kontakt med voksne og barn og pedagogiske og følelsesmessige stimuli. Omsorgsbehovet vil endre seg i takt med barnets alder og utvikling.Et nyfødt barn vil ha andre klart fysiske behov, mens en tenåring i større grad vil ha behov for oppfølging og stimuli i forhold til skole og å unngå atferdsproblemer som kriminalitet, rusmisbruk på grunn av manglende grensesetting. Ved eldre barn vil barnas behov for å delta i aktiviteter og skolegang øke. Omsorgsbehovet må dermed ses i sammenheng med barnets alder og utvikling.

Foreldre med psykiske lidelser eller evnemessige svakheter kan ha vanskeligheter med å dekke barnets behov for trygghet. Det samme gjør vold og tvang i hjemmet, uavhengig av om det utføres mot barnet eller andre familiemedlemmer. Andre typetilfeller er saker der foreldrene utviser omsorgssvikt på grunn av rusmisbruk, eller fordi de lever sammen med rusmisbrukere. Dersom barnet ikke beskyttes mot seksuelle overgrep, vil også inngrep etter bokstav a) kunne finne sted.

Bestemmelsen får anvendelse også ellers dersom foreldrene mangler evnen til å yte en minstestandard av omsorg for egne barn. Svikten må normalt være alvorlig før omsorgen kan fratas foreldrene. Den daglige omsorgen innebærer også å tilfredsstille barnets psykiske behov, som i loven er beskrevet som den personlige kontakt og trygghet som barnet trenger. Med dette menes et barns følelsesmessige behov. I forarbeidene nevnes eksempler som følelsesmessig avvisning og fravær av å imøtekomme barnets kontaktbehov.

Alternativ b) gjelder for barn med spesielle behov. Dersom et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn har foreldre som ikke sørger for at barnet får dekket sine behov for behandling eller opplæring, kan det være grunnlag for omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav b.

Funksjonshemningen kan være både fysisk og psykisk. Et spesielt hjelpetrengende barn trenger ofte behandling for påkjenninger eller problemer det opplever. Det kan for eksempel være at et barn får angstproblemer etter å ha vært vitne til vold i hjemmet, og trenger psykologisk hjelp, eller det kan være et barn med medfødte problemer som ADHD, og som har behov for behandling. Skoler, helsestasjoner og trygdekontorene har ansvar for å iverksette tiltak for å hjelpe barn med fysiske og psykiske funksjonshemninger.

Alternativ c) vil være grunnlag for omsorgsovertakelse dersom barnet blir fysisk eller psykisk mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet. I følge forarbeidene tar bestemmelsen sikte på å ramme tilfeller som fysisk mishandling, psykisk sjikane, trakassering, seksuelle overgrep samt mindre overgrep. Dersom et barn blir fysisk mishandlet av sin far, og faren senere flytter, vil det ikke lengre foreligge en trussel om ny mishandling som kan begrunne omsorgsovertakelse. Det samme gjelder dersom foreldre i en tidligere krisesituasjon har utøvd vold mot sine barn. Er krisen over og faren for gjentakelse av mishandling anses for å være minimal, er ikke vilkåret for omsorgsovertakelse oppfylt.

Alternativ d) gir hjemmelsgrunnlag for omsorgsovertakelse dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd, fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet. Etter bestemmelsen kan myndighetene gå til omsorgsovertakelse før omsorgssviktsituasjonen har oppstått i tilstrekkelig grad, dersom det er sannsynlig at barnet kan bli skadd. En ser ut fra formuleringen ”kan bli skadd” at omsorgssvikt ikke må ha inntruffet. Barnevernloven § 4-12 litra d) representerer i så måte en utvidelse av inngrepsmulighetene i forhold til tidligere lovgivning. Det kreves imidlertid klare holdepunkter for at en slik svikt vil inntre. Beviskravet og de materielle vilkårene i bestemmelsen er strenge, jf. formuleringen ”dersom det er overveiende sannsynlig”.

Bestemmelsen kan få anvendelse i saker, der barnet har foreldre med psykisk utviklingshemming eller alvorlige psykiske lidelser. Barnets behov kan bli mer omfattende med alderen, og til tross for at omsorgen kan være tilfredsstillende for et spedbarn, kan det likevel anses som overveiende sannsynlig at svikt vil inntre senere i barnets liv og gi grunnlag for omsorgsovertakelse. Foreldre med psykisk utviklingshemming eller psykiske lidelser kan ikke bli fratatt omsorgen for sine barn kun på bakgrunn av diagnose, tilstand eller personlighetstrekk. Det er deres evne til å gi omsorg for barnet som skal vurderes. Praksis viser at bestemmelsen også kan anvendes på foreldre med rusproblemer.

Barnevernloven § 4-12 oppstiller et tilleggsvilkår i annet ledd som går ut på at et vedtak om omsorgsovertakelse bare kan treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Som nevnt tidligere gjelder dette de sitasjoner hvor faren for omsorgssvikt, mishandling osv. ikke lenger foreligger fordi situasjonen har endret seg.

Videre står det at et slikt vedtak ikke kan treffes dersom hjelpetiltak etter barnevernloven §§ 4-4, 4-10 eller 4-11 kan være tilfredsstillende. Dette harmonerer med det mildeste inngreps prinsipp, jf. Rt. 2006 s. 1672:

”Det er imidlertid ikke tilstrekkelig for at det skal kunne treffes vedtak om omsorgsovertakelse, at vilkårene i § 4-12 første ledd er oppfylt. For at slikt vedtak skal kunne treffes, må det etter § 4-12 andre ledd være « nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i », og etter § 4-1 være til beste for barnet. I § 4-12 andre ledd er det presisert at vedtak om omsorgsovertakelse derfor ikke kan treffes « dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11 ». Det at vilkårene for omsorgsovertakelse er strenge, er ytterligere presisert i lovforarbeidene. Jeg viser her til Ot.prp.nr.44 (1991-1992) om lov om barneverntjenester (barnevernloven), side 110 og Innst.O.nr.80 (1991-1992), side 21, hvor det blir fremholdt at « ikke ethvert avvik fra det man kan kalle vanlige normer eller situasjoner skal gjøre det berettiget å treffe vedtak om ansvarsovertakelse », men at « situasjonen må være forholdsvis klart uholdbar »».

Barnevernloven § 4-1 sier videre at det skal legges vekt på kontinuitet i barnets omsorg. Det betyr blant annet at barneverntjenesten og fylkesnemnda må søke å unngå at barn blir plassert i fosterhjem etter fosterhjem, eller flytter mellom hjemmet og institusjoner. Målet må være at barn har bestemte omsorgspersoner å forholde seg til, og ikke at disse ofte blir skiftet ut.