Nødrett ved medisinsk behandling barnevernloven § 4-10

Som utgangspunkt ligger et barns behov for medisinske undersøkelser og behandling under foreldreansvaret. Dessverre skjer det at foreldre ikke sørger for at deres barn får nødvendig helsehjelp. Bakgrunnen for det kan være frykt for medisinsk behandling, at en ikke innser alvoret med barnets helsetilstand eller at en religiøs overbevisning står i veien for å skaffe helsehjelp til barnet. Jehovas vitner aksepterer for eksempel ikke blodoverføring. Barnevernloven § 4-10 gir fylkesnemnda myndighet til å fatte tvangsvedtak på undersøkelse og behandling av barn dersom det er fare for dets helse.

Barnevernet bistår fylkesnemnda i undersøkelser av barn som foretas enten av lege på legekontor eller hjemme hvor barnet bor, eller av sykehuspersonell på sykehus. Vilkåret for å fatte slike vedtak er etter barnevernloven § 4-10 at barnet har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade. En må i tillegg kunne operere eller medisinere barnet om det skulle være nødvendig. Er et barn i akutt fare, vil også regelen om nødrett i straffeloven § 47 tre inn og behandling vil kunne foretas. Pasientrettighetsloven sier at et barn som har fylt 16 år har rett til å samtykke til helsehjelp, med mindre noe annet følger av særlig lovgivning. Politiet kan bistå tvangsgjennomføringen dersom barneverntjenesten ikke lykkes i å gjøre det på egen hånd. Dette følger av barnevernloven § 6-8. Fattes det vedtak etter barnevernloven § 4-10 vil foreldreansvaret kun begrenses til det som omhandler undersøkelse og behandling i fylkesnemndas vedtak. Begrensningen og vedtaket opphører når undersøkelsen eller behandlingen er gjennomført.