Offentlig fastsettelse av barnebidrag

Dersom foreldrene ikke blir enige kan den forelder med daglig omsorg, kreve barnebidraget fastsatt av det offentlige ved NAV. Dersom mor eller far ønsker at NAV skal fastsette eller endre barnebidraget, skal det betales gebyr til staten som fordeles på begge. NAV tar et rettsgebyr på 1.690 kroner for å fastsette bidrag, som utgjør 845 kroner hver i gebyr.

NAV kan opplyse om hvor mye barnebidraget vil være. På siden http://www.nav.no/page?id=337 kan du beregne bidraget i bidragsveilederen. Bidraget fastsettes konkret etter en del kriterier som må legges inn, blant annet inntekter og omfang av samvær.

I henhold til § 3 i forskrift av 15. januar 2003 nr. 123 skal barnebidrag fastsettes med utgangspunkt i hva det koster å forsørge et barn. Beregningene av kostnadene tar utgangspunkt i offentlig fastsatte overslag av vanlige forbruksutgifter, boutgifter og utgifter til barnetilsyn, jf. bidragsforskriften § 6. Kostnadene fastsettes i Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) sitt standardbudsjett for forbruksutgifter.

Forsørgelseskostnaden tar utgangspunkt i boutgifter og forbrukskostnader for barn i henhold til aldersklasser. Forbruksutgiftene er fastsatt forskjellig utfra hvilken av tre aldersgrupper (0 – 5 år, 6 – 10 år og 11 – 18 år) barnet/barna befinner seg i.

Forsørgelseskostnaden skal deles forholdsmessig mellom foreldrene ut fra hvor stor inntekt de har, og hvor mye de har barnet/barna hos seg. I beregningen medregnes både lønnsinntekt og kapitalinntekt (som leieinntekter, utbytte fra aksjeselskap mv.). Således vil det være slik at jo mer samvær man har med barnet, jo lavere barnebidrag vil man i prinsippet ha.

Ved fastsettelsen tas det hensyn til begge foreldres inntekt. For personlig deltaker i aksjeselskap eller ansvarig selskap skal alle utdelinger fra selskapet til deltakeren tas med ved fastsettelsen av positiv netto kapitalinntekt etter første leddet.

Etter bidragsforskriften § 4 sjette ledd kan bidraget fastsettes etter skjønn når

1. Den ene part ikke har lagt frem etterspurt dokumentasjon 2. Det er grunn til å tro at parten holder tilbake opplysninger som kan ha betydning for saken. 3. Den ene part er uten inntekt eller inntekten er vesentlig lavere (dvs. Mer enn 20%) enn det parten burde oppnå ut fra utdanning og evner, med mindre parten har rimelig grunn til at inntekten ikke er høyere.

Bidraget er begrenset ved at utregnet barnebidrag etter forskriftens § 6 skal prøves mot den bidragspliktiges økonomiske evne. Barnebidraget skal ikke fastsettes høyere enn at den bidragspliktige har midler igjen til skatt, eget underhold, boutgifter og underhold av egne barn i egen husstand.

Samlet barnebidrag (for alle barn tilskuddshaver har med en eller flere) skal etter forskriftens § 7 ikke overstige 25 prosent av den bidragspliktiges inntektsgrunnlag (inntekt etter skatt). Hvis bidraget overstiger 25 prosent av inntektsgrunnlaget, skal det foretas en samlet forholdsmessig reduksjon av bidragene.

Barnebidrag indeksreguleres i juni hvert år, hvis ikke annet er avtalt eller bestemt. barnebidrag er ikke lenger skattepliktig inntekt for den som mottar bidraget, og den bidragspliktige får følgelig ikke lenger skattefradrag for det bidrag som betale.

Dersom den bidragspliktige ikke betaler, kan man henvende seg til NAV og få utbetalt bidragsforskudd (forskuttering). Reglene her følger av lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven), jf. barneloven § 79.