Ny avgjørelse (endringssak)

Dersom partene (foreldrene) tidligere har gått til søksmål og fått saken rettskraftig avgjort gjennom dom eller rettsforlik, eller inngått utenrettslig avtale med tvangskraft (stadfestet av Fylkesmannen), vil det foreligge en såkalt endringssak. Sak kan da ikke reises med mindre det foreligger særlige grunner, jf. barneloven § 64. Dersom det etter en konkret vurdering ikke foreligger særlige grunner, skal saken avvises fra domstolene uten realitetsprøvelse.

Det kreves ikke at det foreligger “særlige grunner” for å endre en tidligere inngått utenrettslig avtale uten tvangskraft, jf. Rt 1990 side 198. Dersom det ikke foreligger en etablert ordning med tvangskraft, kan man reise sak etter barneloven § 56.

I særlige grunner ligger det ingen betydelig innsnevring i forhold til at det kreves særlig sterke grunner. I Rt. 1997 s. 442 (kjæremål) ble det lagt til grunn at det måtte foreligge konkrete og påviselige grunner, men at det etter § 64 annet ledd kreves mer for å kunne foreta en endring enn det som kreves for å vinne frem i første sak:

”Lovtolkingsspørsmålet gjelder barneloven § 39 annet ledd, som fastsetter at et rettsforlik bare kan endres når det foreligger «særlege grunnar». I lagmannsrettens drøftelse av dette uttrykket heter det: «Begrensningen i loven oppfattes ikke som krav om «sterke grunner», men 
Side 445 
snarere om konkrete og påviselige grunner. Det må likevel kreves mer til endring enn man vil gjøre for å vinne frem i første sak.»

Formålet med kravet om ”særlige grunner” er ifølge forarbeidene å skape en viss ro om avgjørelsen, men slik at hensynet til ro ikke kan tillegges vekt på bekostning av barnets beste. Det er først og fremst endringer i den faktiske situasjon som kan tilsi at det foreligger særlige grunner, eksempelvis at det ikke lenger foreligger mangler ved den enes omsorgsevne, jf. Rt. 1995 s. 743. Det kan også være en særlig grunn at retten feilvurderte situasjonen ved den første avgjørelsen, og at omstendigheter i ettertid har bekreftet at avgjørelsen klart var feil.

Retten bør føle seg relativt sikker på at en endring vil være til barnets beste hvis den skal endre rettsforliket, jf. Smith/Lødrup: Barn og foreldre 4. utg. side 105.

Dersom det foreligger samværssabotasje, har du normalt grunn til å prøve å få saken din på nytt, selv om ordningen har tvangskraft, jf. § 43 femte ledd:

“Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. § 64.”