Foreldreansvaret
Reglene om foreldreansvar følger av barneloven § 30, som lyder:
Ӥ 30. Innhaldet i foreldreansvaret.
Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov. Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad. Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3”.
Foreldreansvar er en plikt til å ta del i oppdragelsen, og dermed ha rett til å ta del i viktige personlige beslutninger omkring hvor barnet skal gå på skole, aktiviteter, navnevalg mv I tillegg har den forelder som til enhver tid er sammen med barnet rett til å foreta avgjørelser om mat og påkledning, leggetider, vask og stell osv. Bestemmelsesretten gjelder personlige forhold, og det følger av barneloven § 30 fjerde ledd at rett til å bestemme over økonomiske forhold følger av vergemålsloven av 22. april 1927 nr. 3.
Barnet skal få bestemme mer og mer frem til barnet blir myndig etter barneloven § 31 og § 33, og etter barneloven § 32 avgjør barn som er fylt 15 år selv spørsmål om valg av utdanning, og om å melde seg inn i eller ut av foreninger. Det følger av § 30 første ledd at foreldreansvaret og retten til å bestemme må fortolkes i samsvar med barnets selvbestemmelsesrett etter barneloven §§ 31-33.
Med foreldreansvar har du derfor rett til å få vite hvordan det går med barnet på skolen, barnehagen, idrettsklubben mv. Det er likevel den som har omsorgen som har siste ord i forhold til spørsmål om barnet skal være i barnehage, hvor i landet barnet skal bo og andre større avgjørelse om dagliglivet.
Foreldreansvar gir rett til å ta barnet på kortere utenlandsturer, dersom det ikke er nedlagt forbud, jf. barneloven § 41 første ledd. Imidlertid er det en forutsetning at utenlandstur foretas under samvær.
Har du ikke foreldreansvaret, har du likevel rett til å få vite viktige ting om barnet fra den andre forelder. Den forelder som ikke har foreldreansvaret har også rett til å få opplysninger om barnet fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi, dersom det ikke er ilagt taushetsplikt overfor forelderen og opplysningene vil være til skade for barnet. Regelen følger av barneloven § 47:
“Rett til opplysningar om barnet. Har den eine av foreldra foreldreansvaret aleine, skal denne gje den andre opplysningar om barnet når det blir bede om det. Den andre har også rett til å få opplysningar om barnet frå barnehage, skule, helse- og sosialvesen og politi, om ikkje teieplikta gjeld andsynes foreldra. Slike opplysningar kan nektast gjeve dersom det kan vere til skade for barnet. Avslag på krav om opplysningar etter første stykket andre punktum kan påklagast til fylkesmannen. Reglane i forvaltningslova 1 kapittel VI gjeld så langt dei høver, jamvel om avslaget er gjeve av private”.
Begge får automatisk foreldreansvaret, når foreldrene er/har vært gift, jf. barneloven § 34. Foreldreansvaret mistes ikke, selv om man skiller seg. For å miste foreldreansvaret, må det idømmes av retten. Som tidligere nevnt, vil fradømmelse av foreldreansvaret bare være aktuelt i unntakstilfeller, hvor den ene forelder ikke bør ha noe som helst med barnet å gjøre på grunn av f.eks. konfliktnivå, kidnappingsfare, mental sykdom mv.