Delt bosted

Med delt bosted menes en ordning der barnet bor fast både hos mor og far etter samlivsbrudd mellom foreldrene. Etter barneloven § 36 er utgangspunktet at foreldrene har full avtalefrihet med hensyn til hvor barnet skal bo fast, og at de kan avtale at barnet bor fast hos begge – delt bosted. Det er sikker rett at denne avtalefriheten er positiv og det er ingen offentlig kontroll med slike avtaler, slik det er i flere andre nordiske land.

Ӥ 36. Kvar barnet skal bu fast

Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge.

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge”.

Ved sak for retten etter barneloven § 56 første ledd, er domstolenes kompetanse begrenset til å avgjøre om barnet skal bo fast hos mor eller far. Delt bosted kan således pr. i dag ikke idømmes, jf ”hos ein av dei” i § 36, annet ledd. Retten kan eventuelt fastsette samvær i sjeldne tilfeller helt opp mot 50%, men barnet vil likevel anses for å bo fast hos den som ikke har samvær med de rettsvirkninger det medfører. Årsaken til at delt bosted ofte ikke vil være til beste til barnet (med mindre partene er enige om det), er at delt bosted krever et omfattende samarbeid mellom partene, som ved dårlig samarbeidsforhold kan eksponere barnet for uheldig konflikt. I Rt. 1986 s. 313 uttalte Høyesteretts kjærmålsutvalg om delt bosted:

”en ordning med delt omsorg hvor barnet skal flyttes frem og tilbake mellom foreldrene, stiller store krav til foreldrene og kan medføre påkjenninger for barnet. Vanskelighetene må antas å kunne bli betydelige dersom foreldrene ikke er enige og innstilt på en lojal gjennomføring av ordningen. På denne bakgrunn antar kjærmålsutvalget at loven ikke bør tolkes slik at foreldrene kan pålegges å dele omsorgen, med mindre det kan påvises holdepunkter for en slik tolkning i lovens ordlyd eller i forarbeidene. Slike holdepunkter kan ikke sies å foreligge”(side 314).

Det har i de siste årene likevel vært mye debatt om delt bosted skal kunne idømmes, og ikke bare avtales slik som i dag. Etter en lovendring i 2010 kan retten idømme delt bosted, dersom ”særlige grunner” foreligger, men normalt vil denne ordningen sjelden benyttes dersom foreldrene ikke er enige om delt bosted, ettersom delt bosted i tillegg til geografisk nærhet krever at foreldrene til en viss grad klarer å samarbeide.