Eksempler på hva som ikke er dispositivt

Spørsmålet i Rt 1924 s. 929 var om en far hadde forpliktet seg til å ordne opp i sin sønns gjeld overfor en kreditor gjennom å si at det ”skal bli ordnet med det første:

« Har i eftermiddag mottat Deres ærede av igaar. Beklager at det ikke kan ordnes med saa kort frist som til imorgen. Men De kan være forvisset om, at det skal bli ordnet med det første. » – –

Høyesterett tiltrådte overrettens (nå lagmannsrettens) begrunnelse (s. 931) og uttalte:

”Rent sproglig seet ligger der ingen erklæring om overtagelse av økonomisk ansvar i den citerte skrivelse: « De kan være forvisset om », den maa efter min opfatning læses som et uttryk for appellantens personlige overbevisning om at indstevnte kan være forvisset. Og indstevnte har heller ikke hat grund til at lægge mere deri”.

Høyesterett tilføyde også selv:

”O. Honve har vistnok overfor M. C. Lilletvedt optraadt paa en maate, som var egnet til at bibringe Lilletvedt den opfatning, at O. Honve vilde hjælpe sønnen med at ordne dennes gjæld. Men det kan dog ikke ansees berettiget i denne optræden at indlægge en overtagelse av ansvar for sønnens gjæld”

I Rt. 1985 s. 149 var det avgjørende dokument for avtaleinngåelse for en eiendomsoverdragelse et brev fra bror til søster, som inneholdt ord som “forslag” og “vi ønsker”, som Høyesterett kom til kun var en idéskisse til løsning fra den ene parten (s. 153):

”Ved en totalvurdering av brevet av 24. oktober 1980 er jeg etter dette kommet til at det bare inneholder en idéskisse til løsning av søskenparets mellomværende vedkommende gnr. 51 bnr. 6. De senere brev fra Willy Karlsen som er dokumentert, støtter etter min mening denne oppfatning. Willy Karlsens erklæring av 15. oktober 1980 som ble ført i pennen av høyesterettsadvokat Eeg på dennes kontor, finner jeg ikke å kunne tillegge nevneverdig vekt. Det har for øvrig formodningen mot seg at et brev med det foreliggende preg skulle inneholde en endelig rettslig disposisjon vedrørende fast eiendom”.

I Rt. 1987 s. 1330 var utsagnet kun en oppfordring til videre drøftelser og ikke en bindende avtale mellom noen tomtekjøpere og eierne av et privat kloakkanlegg om tilknytning til anlegget. Det innledende brev fra tomtekjøpernes advokat ble av Høyesterett ansett som en forespørsel, både hva angår form og innhold (s. 1334):

”Etter min mening er brevet av 8. februar 1982, både hva angår form og innhold, en forespørsel – et ledd i en sondering av om og på hvilke vilkår tomtene på Hinnafeltet kunne knyttes til kloakken i Gustava Kiellands gate. Advokat Clausen uttaler i brevet at det nå kunne «være aktuelt å bygge ut de fire Hinnatomtene» og at det i den forbindelse selvsagt var «ønskelig å få lov å knytte seg til det private kloakksystemet, mot alminnelig rimelig godtgjørelse for dette». Videre inneholder brevet en beregning av refusjon for tilknytning, en anmodning om samtykke til å knytte seg til, og en uttalelse om oppgjør i samsvar emd den foretatte beregning”.

I Rt. 1989 s.155 kom Høyesterett til at det ikke var inngått avtale om at en nærmere angitt del av opparbeidelsesomkostningene til atkomstvei skulle deles likt mellom to tomteeiere, og veiutgiftene måtte i mangel av annen avtale fordeles etter bestemmelsene i bygningsloven av 1965 (s. 160):

”Det er uenighet om hva som ble sagt i partenes møte i april 1978. Selv om man legger til grunn den forklaring direktør Sætre i Stahl Heiser har gitt, kan jeg imidlertid ikke se at det ble inngått noen avtale. Nistads angivelige svar – «det skal vi nok bli enige om» – kunne ikke anses som noen aksept”.