Sammensatt skifte

Lengstlevende kan ved førstavdøde ektefelles død dersom lengstlevende vil skifte, foreta et såkalt sammensatt skifte, der man først foretar en deling av ektefellenes formuer etter ekteskapslovens regler i kap. 12, og så fordeler arv i henhold til det førstavdøde sitter igjen med etter skifte av felleseiet. Man må da foreta en etappevis fordeling mellom ektefellene etter ekteskapsloven og deretter en fordeling av arven etter avdøde i henhold til arvelovens regler, der lengstlevende ektefelle også har krav på ektefellearv etter arveloven § 6.

En forutsetning for å foreta et sammensatt skifte er at lengstlevende ikke benytter seg av retten til å sitte i uskifte, eller senere velger å skifte et uskiftebo i levende live, jf. ekteskapsloven § 76:

”Når den ene ektefellen er død, deles ektefellenes formue mellom lengstlevende ektefelle og avdødes arvinger etter reglene i dette kapitlet, dersom ikke den lengstlevende nytter retten til å sitte i uskiftet bo, eller noe annet følger av lov, testament, avtale mellom ektefellene eller bestemmelse av en giver eller arvelater. Deling kan kreves av lengstlevende ektefelle og av avdødes arvinger”.

Hvis lengstlevende er død etter å ha sittet i uskifte, skal uskifteboet deles på vanlig måte etter arveloven § 26 første ledd mv.

For sammensatte skifter gjelder ekteskapsloven § 77:

”§ 77. Forholdet mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger.

Når ektefellenes formue skal deles mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger, gjelder reglene i kapittel 12 og §§ 46 andre ledd og 72 tilsvarende. Skjevdeling etter § 59 kan likevel ikke kreves ved skifte av et uskiftet bo.

Arvingene etter den førstavdøde kan heller ikke kreve: a. forlodds uttak etter § 61 bokstavene a, c og d,

b. vederlag etter § 63 eller

c. lempning etter §§ 46 andre ledd eller 65.

Om forholdet ellers mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger gjelder reglene i skifteloven og arveloven”.

Det skal foretas en deling etter ekteskapslovens regler i kap. 12, hvilket innebærer at eventuelt særeie skal holdes utenfor delingen. Det er kun felleseie som skal likedeles, jf. ekteskapsloven § 58, § 42 og § 48. Gjenlevende ektefelle kan imidlertid ved et sammensatt skifte kreve forlodds uttak etter ekteskapsloven § 61 bokstavene a, c og d eller vederlag etter § 63.

Arvingene etter førstavdøde kan imidlertid ved et sammensatt skifte ikke kreve forlodds uttak etter § 61 bokstavene a, c og d eller vederlag etter § 63. Arvingene kan heller ikke kreve lempning av ektepakt eller skifteavtale etter ekteskapsloven §§ 46 andre ledd eller 65, jf. ekteskapsloven § 77 annet ledd.

Ekteskapsloven § 77 viser til kap 12, slik at ekteskapsloven § 59 om skjevdeling gjelder også ved sammensatt skifte. Både lengstlevende og arvingene etter førstavdøde kan således skjevdele felleseiemidler etter ekteskapsloven § 59, og holde utenfor likedelingen beholden nettoformue fra før ekteskapet, arv eller gave fra andre enn ektefellen i henhold til ekteskapsloven § 59. Både lengstlevende og arvingene etter førstavdøde får dermed mulighet til å få likedelt førstavdødes verdier, og holder utenfor egne felleseieverdier, ettersom skjevdeling må kreves.

Ved senere skifte etter å ha sittet i uskifte mister imidlertid ektefellen retten til å skjevdele egne midler etter ekteskapsloven § 59, jf. ekteskapsloven § 77 første ledd annet punktum.

Også unntaksreglene i ekteskapsloven § 59 annet og tredje ledd om begrenset og utvidet rett til skjevdeling kan komme til anvendelse i et sammensatt skifte, jf. Oslo skifteretts kjennelse i RG 1996 s. 113 (s. 122):

”Imidlertid finner skifteretten at skjevdeling i dette tilfellet vil fremstå som i strid med § 59 annet ledd, da det vil lede til et « åpenbart urimelig resultat ». Det fremgår av Lødrup/Holmøy: Ekteskapsloven 375 hvor det sies at selv om § 59 annet ledd er en snever unntaksregel, må man kunne se noe bort fra den strenge ordlyd ved fortolkningen. Det heter i Ot.prp.nr.28 (1990-91) 69 at den lengstlevende « ektefelle vi i trolig i praksis gjennomgående ha lettere for å få medhold i et krav om at det må gjøres unntak fra hovedregelen om skjevdeling. »”