Nærmere om pliktdelsarv

Barn kan som følge av pliktdelsreglene aldri gjøres helt arveløse av foreldrene sine etter norsk rett ved testament. Ved større formuer kan livsarvings arv kun begrenses til kr. 1.000.000,- ved testament. Hvis det ikke finnes testamentsarvinger, arver barn og barnebarn alt som første arveklasse med unntak av eventuell ektefelles arverett.

Det er ikke vilkår om at det i testamentet må sies formelt som disposisjon at livsarvings pliktdelsarv begrenses til kr. 1.000.000,-. Det er tilstrekkelig at testator har nok formue og disponerer over sin formue, slik at livsarving eventuelt bare sitter igjen med kr. 1.000.000,-, jf. LA 2002 s. 1009 (Agder lagmannsrett):

“Når det så gjeld høvet til pliktdelsreglane, finn lagmannsretten som nemnt ovanfor at det var testatorane sin vilje at testamentet skulle fordela heile formuen. Dei hadde, som også nemnt ovanfor, ei oppfatning av at Atle Bergshaven hadde fått sitt ved sin styringsrett over rederiet. Dette medfører for det fyrste at testamentet i utgangspunktet skulle vore sett til side for å ivareta Atle Bergshavens arv etter lova. Men det medfører også, etter lagmannsrettens oppfatning, at Atle Bergshavens arv skulle vera avgrensa til 1 million kroner, jf. arvelova § 29 første ledd, 2. punktum, sjølv om det ikkje er sagt i testamentet. Det er ikkje haldepunkt i rettskjeldene for at ei slik avgrensing skal koma spesifikt til uttrykk, og det er etter lagmannsrettens syn nok at arvelatar har disponert over formuen sin slik at det ikkje er noko til overs når pliktdelen er oppfylt.

Slik lova er utforma, har legalarvingane rett på 2/3 av formuen, men berre så langt den ikkje overstig 1 million kroner for kvar av barna frå kvar av foreldra. Arvelataren står derfor fritt til å disponera over den delen av formuen som overstig denne summen utan at det treng seiast uttrykkeleg at arven er avgrensa. Dersom arvelatar berre disponerer over ein del av det overskytande, må det fastsetjast ved tolking av testamentet i kva grad avgrensingssummen skal kunna nyttast. Dette spørsmålet kjem ikkje på spissen her, i og med at lagmannsretten er komen til at dei mest verdifulle eignelutane som er omtvista, klokkesamlinga og innbuet på Marivold, er omfatta av testamentet. Det som elles måtte vera strid om, vil vera langt under pliktdelen på 1 million kroner som Lisen Ugland Bergshaven betalar ut til Atle Bergshaven”.

Ektefellen skal samtidig når livsarvinger arver, alltid ha ¼ av arven og alltid ha minimum 4G (fire ganger grunnbeløpet) av det som er i boet etter arveloven § 6. Ektefellens rett til minstearv vil gå foran livsarvingenes rett til pliktdelsarv etter arveloven § 6. Overfor livsarvingene skal ektefellen således alltid ha minimum ¼ av arven overfor avdødes avkom i første arveklasse. Dersom det ikke er nok midler i boet, vil ektefellen uansett alltid få 4G før livsarvingene etter arveklasse 1, med mindre annet er fastsatt ved testament og ektefellen har fått kunnskap om disposisjonen etter arveloven § 7.

Arvelater kan ved testament også gi livsarving rett til å få pliktdelsarven utlagt til seg i bestemte formuesgjenstander, jf. arveloven § 30. Arvelataren kan i testament fastsette at også pliktdelsarv etter han skal være særeige for arvingen, jf. arveloven § 31.

I arveloven § 32 er det hjemmel i spesielle tilfeller til å fastsette begrensninger i en livsarvings råderett over arven. Bestemmelsen er ment for tilfeller der livsarving på grunn av kreditorer, rusproblemer, spilleproblemer mv. vil kunne sette arven over styr eller miste arven. Det gis adgang til at arvingen får arven sin porsjonsvis og/eller til bestemte tidspunkter. Det gås ikke nærmere inn på hva som er “særlege tilfelle” og forholdet til kreditorers dekningsrett utover at adgangen påpekes.