Samboeres arverett

Samboere har tradisjonelt ikke hatt noen legalarverett. Samboere har vært henvist til å sikre seg selv gjennom gjensidig testament. Etter en lovendring i lov 19 desember 2008 nr. 112 som trådte i kraft 1. juli 2009, fikk samboer som har eller venter barn med avdøde en minstearv på 4G. Arvelovens definisjon av samboere er nedfelt i arveloven § 28a:

”§ 28a. Med sambuarskap i lova her reknar ein at to personar over 18 år, som korkje er gift, registrert partner eller sambuar med andre, lever saman i eit ekteskapsliknande forhold. Eit sambuarskap kan liggje føre jamvel om partane for ei tid bur frå kvarandre på grunn av utdanning, arbeid, sjukdom, opphald på institusjon eller andre liknande omstende. Ein reknar det ikkje som sambuarskap når to personar som etter ekteskapslova § 3 ikkje kan inngå ekteskap, lever saman. Ein sambuar er etter denne lova kvar ein som lever i sambuarskap etter første, jf. andre ledd”.

Arveretten gjelder uavhengig av om avdøde har laget testament eller ikke. Både retten til minstearv og retten til å sitte i uskifte er betinget av at samboerne var samboere på tidspunktet for dødsfallet, i tillegg til øvrige vilkår om felles barn eller fem års samboerskap med fastsettelse av minstearv i testament.

Dersom samboerne ikke har eller venter felles barn, kan en som har vært samboer i de siste fem årene gis minstearv ved testament etter arveloven § 28b første ledd annet punktum. Formålet med bestemmelsen er å styrke samboers rettsstilling ved at samboeren vil være sikret 4 G uansett, som også vil gå foran eventuelle livsarvingers pliktdelsarv. Samboer kan dermed ved testament sikre en som har vært samboer i 5 år en minstearv på 4G overfor særkullsbarn.

”§ 28b. Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet og har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til arv svarande til 4 gonger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet, jamvel om det er livsarvingar etter arvelataren. Same retten til arv utan omsyn til livsarvingar har også den som har vore sambuar med den avdøde i minst dei siste fem åra før dødsfallet, dersom den avdøde har fastsett det i testament.

Sambuaren sin rett til arv etter første ledd første punktum kan berre avgrensast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om før arvelataren døydde. Vilkåret om at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne.

Nyttar ein sambuar retten til uskifte etter § 28 c, skal det berre reknast med arv frå den førstavdøde til den lengstlevande sambuaren etter første ledd dersom uskiftebuet blir skift med dei andre arvingane til den førstavdøde medan den lengstlevande sambuaren lever”.

Annet ledd slår fast en liknende regel som etter arveloven § 7 for ektefeller, om at samboers minstearv for samboer som har eller venter barn med avdøde etter første ledd første punktum, kan fjernes ved testament dersom lengstlevende har fått kunnskap om testamentet. Mens en ektefelle alltid vil være sikret 4G eller 6G etter en innskrenking ved testament, vil en samboer som har eller venter barn med avdøde etter første ledd første punktum, kunne miste hele minstearven sin dersom avdøde har fastsatt det i testament og lengstlevende samboer fikk kunnskap om disposisjonen.

Etter tredje ledd slås fast at arv etter førstavdøde kun regnes med dersom samboeren velger å skifte. Dersom lengstlevende samboer velger å benytte seg av retten til å sitte i uskifte etter arveloven § 28c, vil ikke lengtlevende arve etter førstavdøde i medhold av bestemmelsen, jf. Ot.prp.nr.73 (2007-2008) s. 48:

“Tredje ledd slår fast at den gjenlevende samboeren må velge mellom å ta arv etter førstavdøde og å benytte eventuell rett til å sitte i uskifte etter lovforslaget §28 c. Se kapittel 9.4.5. Dersom den gjenlevende blir sittende i uskifte i hele sin levetid, vil vedkommende ikke ta arv. Skifter den gjenlevende med den avdødes arvinger i levende live, vil den gjenlevende derimot ha rett til arv. Viser det seg da at nettoen i uskifteboet ikke overstiger 4 G, vil den gjenlevende ta hele uskifteboet i arv, men har ikke krav på tilbakeføring av arv som de øvrige arvingene har mottatt i form av verdier som ikke gikk inn i uskifteboet. For det tilfellet at en gjenlevende samboer først overtar eiendeler i uskifte og siden velger å skifte, slik at den gjenlevende tar arv, oppstår spørsmål om tidspunktet for beregningen av grunnbeløpet. For ektefeller følger det av arveloven §26 første ledd annet punktum at lengstlevende ektefelle har rett til arv etter §6 ved skifte av et uskiftebo mens han eller hun fortsatt er i live. Av §6 følger at minstearven skal være fire eller seks ganger grunnbeløpet i folketrygden « ved dødsfallet ». Ordlyden kan tilsi at det ikke skal skje noen oppjustering av grunnbeløpet i tiden mellom den førstavdødes død og frem til skiftet finner sted. Differansen mellom grunnbeløpet på dødsfallstidspunktet og grunnbeløpet på skiftetidspunktet kan være stor. Spørsmålet ble behandlet i Hålogaland lagmannsretts dom, inntatt i RG-2007 side 318. Retten kom her til at skiftetidspunktet var avgjørende for beregningen av grunnbeløpet. Etter departementets vurdering leder det til et rimelig resultat. For å kunne sitte i uskifte etter et samboerskap gjelder at allerede eksisterende uskiftebo fra tidligere ekteskap eller samboerskap må skiftes først, jf. lovforslaget §28 c annet ledd annet og tredje punktum. Dersom den gjenlevende sitter i uskifte fra før, utelukker ikke det at han eller hun tar arv etter den førstavdøde samboeren”.