Om kollektiv arbeidsrett og tariffavtaler

Innledning

Den kollektive arbeidsretten omhandler forholdet mellom på den ene siden arbeidsgiver og dennes organisasjoner og arbeidstakerne og deres organisasjoner på den annen side. I den kollektive arbeidsretten behandles blant annet reglene om inngåelse og opphør av tariffavtaler, forhandlingsrett, regler rundt arbeidskamp, tvisteløsningsmekanismer mv.

Reglene er dels lovregulert, blant annet i arbeidstvistloven og tjenestetvistloven. Disse to lovene gjelder for henholdsvis arbeidstakere og tjenestemenn. Dels vil reglene i stor grad følge av tariffavtalene.

Tariffavtaler

En tariffavtale kan defineres som en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold, jf. arbeidstvistloven § 1 nr. 8. Det stilles krav om at en tariffavtale må være inngått skriftlig, jf. arbeidstvistloven § 3 og tjenestetvistloven § 11.

For at avtalen skal regnes som tariffavtale må den altså regulere arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold. Dette vil i alminnelighet kunne være alt en arbeidstakerforening og en arbeidsgiverforening kan tvistes om. Et ytterligere krav er at tariffavtalen gjelder vilkårene for en ubestemt krets av personer – ikke bestemte arbeidstakere.

Dersom ikke annet er fastsatt anses en tariffavtale å være sluttet for tre år fra den dag den ble underskrevet, jf. arbeidstvistloven § 3 nr. 2. Blir ikke tariffavtalen sagt opp innen den tid som er fastsatt i tariffavtalen for oppsigelse, anses tariffavtalen for forlenget for ett år. Dersom tariffavtalen ikke har en slik oppsigelsesfrist, er oppsigelsesfristen tre måneder før gyldighetstiden for tariffavtalen utløper, jf. arbeidstvistloven § 3 nr. 2. En oppsigelse må være skriftlig og avgitt av den som kan opptre på tariffpartens vegne.

En tariffavtale binder avtalens parter, samt organisasjonenes medlemmer. Forutsetningen er at partene har rettslig grunnlag til å opptre med bindende virkning for medlemmene. Uorganiserte arbeidstakere eller arbeidsgivere eller arbeidstaker- eller arbeidsgiverforeninger som ikke er parter, vil således ikke være bundet av tariffavtalen.

At en arbeidsgiver og arbeidstaker er bundet av en tariffavtale innebærer blant annet at disse ikke gyldig kan avtale en bestemmelse i arbeidsavtalen som strider imot tariffavtalen, jf. arbeidstvistloven § 3 nr. 3 og tjenestetvistloven § 13. Spørsmålet om det foreligger motstrid må løses ved tolking av tariffavtalens og arbeidsavtalens bestemmelser. Videre vil det ofte være en forutsetning etter tariffavtalen at arbeidsgiver ikke kan gi bedre eller dårligere lønns- og arbeidsvilkår for samme arbeid som er regulert i tariffavtalen. En slik bestemmelse innebærer for det første at underordnede tariffavtaler ikke kan fravike overordnet tariffavtale med mindre sistnevnte selv gir adgang til det, jf. Hovedavtalen § 4-1.

Videre vil en slik bestemmelse ha betydning for arbeidstakere som ikke er omfattet av tariffavtalen; arbeidsgiver vil være tariffmessig forpliktet til å ikke gi disse bedre eller dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av tariffavtalen, jf. ARD 1922 s. 50.

Dersom arbeidsgiver bryter denne ufravikelighetsnormen overfor en arbeidstaker som ikke er omfattet av tariffavtalen, medfører ikke det at arbeidsavtalen blir ugyldig; arbeidstakeren kan likevel gjøre avtalevilkårene gjeldende overfor arbeidsgiver. Vedkommende arbeidstaker kan imidlertid ikke kreve tariffavtalens vilkår lagt til grunn.

En tariffavtale kan ha såkalt ettervirkning. Med dette menes at tariffavtalens bestemmelser gjøres gjeldende til tross for at tariffavtalen er lovlig sagt opp og oppsigelsesfristen er utløpt. Slik regel om ettervirkning kan følge av lov eller avtale. Etter arbeidstvistloven heter det at så lenge arbeidsnedleggelse, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp ikke må iverksettes, skal den tariffavtale og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd stå ved makt hvis ikke partene blir enige om noe annet, jf. arbeidstvistloven § 6 nr. 3 annet ledd.

Ettervirkningen varer i hele oppsigelsesperioden og frem til utløpet av meklingsfristen.