Arbeidskamp

Ved interessetvister, altså tvister knyttet til interesseforholdet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiver, er utgangspunktet at partene kan bruke arbeidskamp for å få gjennomslag for sine krav.

Slike kampmidler kan eksempelvis være streik (helt eller delvis arbeidsstans som arbeidstakerne fremfører), lockout (arbeidsstans fra arbeidsgivers side), blokade mv., jf. arbeidstvistloven § 1 nr. 5 og 6 og tjenestetvistloven § 21.

Fredsplikt innebærer at det ikke er tillat å bruke arbeidskamp. Denne plikten kan følge av lovgivning eller tariffavtaler. For rettstvisters vedkommende er det overhodet ikke adgang til å bruke arbeidskamp, jf. arbeidstvistloven § 6 nr. 1 og tjenestetvistloven § 20 nr. 1. Det har vært antydninger i praksis i Rt. 1977 s. 902 og teori at det kan gjelde et unntak for mer nødrettspregede situasjoner. Dette er imidlertid ikke avklart.

For interessetvisters vedkommende vil en fredsplikt være tariffregulert. Det innebærer at det i tariffperioden gjelder fredsplikt. Selv om en tariffavtale ikke har en bestemmelse som uttrykkelig statuerer fredsplikt, må dette anses å være avtalt mellom partene.

I ARD 1916-17 s. 1 uttalte Arbeidsretten: ”Tarifavtalen hviler paa den aabenbare forutsætning at der i tarifperioden skal være arbeidsfred. Hvad enten en fællesoptræden er organisationsmæssig vedtat eller ikke, saa er den derfor et tarifbrudd, saafremt den har til formaal at øve pres paa arbeidsgiveren for at tvinge igjennem et krav som tarifen ikke hjemler”.

Tvist om hva som er regulert av tariffavtalen, det vil si tolkingsspørsmål vedrørende denne, vil være en rettstvist og dermed underlagt den lovbestemte fredsplikten for slike tvister. Selv om arbeidstakere vil være underlagt fredsplikt for rettstvister og eventuelt for interessetvister, er dette ikke til hinder for at de kan bruke arbeidsstans som ledd i en politisk meningsytring – politisk streik. Denne retten er ikke lovfestet, mens følger av praksis fra Arbeidsretten. Dette er også tariffestet i Hovedavtalen LO-NHO § 3-14.

Vilkåret for at en politisk streik skal være rettmessig er at den ikke har til formål å gripe inn i en retts- eller interessetvist med arbeidsgiver. Hvorvidt aksjonen gjør dette må avgjøres ut fra dens formål slik det faktisk fremtrer, jf. ARD 2001 s. 243. Videre er det et vilkår at aksjonen ikke søkes gjennomført i tilknytning til et tariffoppgjør. Endelig oppstilles et varighetskrav; hvor lang varighet som aksepteres beror på en nærmere vurdering.

Praksis oppstiller krav om at aksjonene skal være kortvarige og det er uttalt at 12 timers varighet er uvanlig og trenger saklig begrunnelse for ikke å være i strid med fredsplikten, jf. ARD 1984 s. 85.