Særskilte unntak fra angreretten

Angreretten faller bort i noen tilfeller selv om salget skjer som fjernsalg eller utenfor fast utsalgssted, jf. angrerettloven § 2 første ledd, bokstav a-f.

”§ 2. Unntak fra lovens virkeområde Loven gjelder ikke for: a) salg av varer og andre tjenester enn finansielle tjenester fra salgsautomater og automatiserte forretningslokaler b) salg utenfor fast utsalgssted når den samlede kontraktssummen inkludert frakt- og tilleggskostnader som forbrukeren skal betale er under kr 300 c) auksjonssalg av varer og andre tjenester enn finansielle tjenester. Loven gjelder likevel når det er lagt opp til at budgivningen utelukkende skal skje ved fjernkommunikasjon, og gjelder annet enn brukte varer og særskilt tilvirkede gjenstander. Loven gjelder uansett når auksjonssalg skjer som ledd i en salgsutflukt arrangert av selgeren eller tjenesteyteren d) avtaler om salg eller oppføring av fast eiendom eller avtaler som gjelder rettigheter i fast eiendom, bortsett fra utleie. Som salg av fast eiendom regnes også salg av adkomstdokumenter med tilknyttet leierett eller borett i bolig e) avtaler som omfattes av lov 13. juni 1997 nr. 37 om salg av tidsparter i fritidsbolig ( tidspartloven), og henvendelser med sikte på inngåelse av slike avtaler f) salg utenfor fast utsalgssted dersom selgeren eller tjenesteyteren oppsøker forbrukeren etter dennes uttrykkelige anmodning, og avtalen angår en vare eller tjeneste som omfattes av forbrukerens henvendelse, eller en vare eller tjeneste som er direkte forbundet med denne”

Eksempler på unntak er når samlet salgssum inkludert frakt og tilleggskostnader er under 300 kroner, salg av varer og andre tjenester enn finansielle tjenester fra salgaautomater(for eksempel billettautomat eller selvbetjent bensinstasjon), avtaler som går inn under tidspartloven, avtaler om salg eller oppføring av fast eiendom osv. Det gjelder imidlertid angrerett på håndverkertjenester.

Etter bokstav a er det ikke angrerett for salg fra salgsautomater og automatiserte forretningslokaler, slik som brusautomater, billettautomater eller sjokaladeautomater. Forarbeidene begrunner et slikt unntak med “at det er upraktisk at loven kommer til anvendelse på slike avtaler, og at det normalt er kurante produkter det er aktuelt å tilby på denne måten,” jf. Ot.prp.nr.36 (1999-2000) s. 90.

Bokstav b fastsetter et unntak fra angreretten for avtaler som inngås utenfor fast utsalgssted og der samlet kontraktssum, inkludert frakt- og tilleggskostnader er under kr 300. Imidlertid kommer angreretten likevel til anvendelse dersom forbrukeren kjøper flere ting som hver for seg koster mindre enn kr 300, men der den samlede avtalen er over 300 kroner for alle tingene. Forbrukeren har dermed likevel angrerett også for bare ett eller flere produkter som hver for seg koster under kr 300, dersom de er solgt I en felles pakke og ikke inngår som deler I en bruksmessig enhet, til tross for at de er priset separat.

I forarbeidene Ot.prp.nr.36 (1999-2000) s. 91 er det presisert om kontraktssummen:

“Kontraktssummen er totalbeløpet som knytter seg til den konkrete avtalen, uansett om dette betales samlet eller ved avdrag, og enten det betales direkte til selgeren eller til andre, f.eks. til posten ved postoppkrav. Forbrukerens kostnader i forbindelse med betaling, f.eks. gebyr for girering av beløpet til selgeren, holdes imidlertid utenfor. Unntaket er i samsvar med det som gjelder for salg utenfor fast utsalgssted etter dagens angrefristlov, og den adgangen det er til å fastsette en beløpsgrense etter dørsalgsdirektivet. For øvrig vises det til de generelle merknadene under pkt. 3.7”.

Etter bokstav f unntas avtaler som inngås utenfor fast utsalgssted dersom forbrukeren har tilkalt selgeren eller tjenesteyteren for å inngå den aktuelle avtalen. Hvis forbrukeren etter en presentasjon utenfor fast utsalgssted selv tar kontakt i ettertid for å kjøpe varen, vil således ikke angrerettsloven få anvendelse etter angrerettsloven § 2 første ledd bokstav f, jf. FTU-2005-253:

”Utvalget legger til grunn at avtale om kjøp først ble inngått etter at klageren selv hadde henvendt seg til innklagde med ønske om å kjøpe produktet. Etter angrerettsloven § 2 første ledd bokstav f gjelder loven ikke selv om det foreligger salg utenfor fast utsalgssted dersom « selgeren eller tjenesteyteren oppsøker forbrukeren etter dennes uttrykkelige anmodning« . Utvalget ser det slik at dette var situasjonen i den foreliggende saken. Salget kom i stand etter at klageren selv hadde henvendt seg til innklagde. Det er i denne sammenheng ikke avgjørende at klageren også hadde besiktiget produktet i forbindelse med Momarkedet”.

Tilsvarende ble lagt til grunn i FTU-2006-712:

“Utvalget har kommet til at klageren ikke har rett til å annullere kjøpet i medhold av angrerettloven. Det fremgår av denne loven § 2 f) at loven ikke gjelder for « salg utenfor fast utsalgssted dersom selgeren oppsøker forbrukeren etter dennes uttrykkelige anmodning, og angår en vare som omfattes av forbrukerens henvendelse ». Klageren har forklart at hun traff innklagde på et storsenter, hvor de ble enige om at innklagde skulle komme hjem til henne for å befare kjøkkenet hennes, hvorpå det ble inngått avtale om kjøkkenmøbler. Dermed omfattes partenes avtale av dette unntaket fra lovens anvendelsesområde. Innklagde har imidlertid gått med på avbestilling, men har krevd erstatning for sitt økonomiske tap i denne forbindelse. Etter forbrukerkjøpsloven § 41 følger det en rett for forbrukeren til å avbestille en ting mot å betale erstatning for tap som er en følge av avbestillingen. Utvalget har funnet det sannsynliggjort at innklagde har lidt et tap stort kr 14.687,50 i denne forbindelse. Klageren tilpliktes å erstatte dette”.

Når det gjelder auksjonssalg av brukte ting, gjelder det i utgangspunktet ikke en angrerett etter bokstav c. Angreretten gjelder likevel hvis det er snakk om nye varer og det er lagt opp til at budgivningen utelukkende skal skje ved hjelp av fjernkommunikasjon. Begrunnelsen er at i slike tilfeller vil salgsmåten være auksjon kun i navnet. Auksjoner over internett av brukte varer, vil imidlertid falle utenfor angreretten etter bokstav c, jf. FTU-2007-332:

“Auksjonssalg av nye varer via Internett omfattes av angrerettloven, jf. § 2 bokstav c). Det er en forutsetning at selger opptrer som næringsdrivende for at salget skal falle inn under angrerettloven, jf. § 1. Innklagde er registrert som næringsdrivende i Brønnøysundregistrene med et enkeltmannsforetak, som har som formål « postordrehandel med tekstiler/utsyrsv./klær/skotøy/reiseeff./lærv.« Innklagde har selv i udatert brev, innkommet Forbrukerrådet den 02.01.2007, opplyst at hun flere ganger har solgt tilsvarende varepartier på Internett, og at hun også vil fortsette med dette i fremtiden. Auksjonssalget var altså ingen enkeltstående hendelse fra innklagdes side, og det er tydelig at det er ønsket om økonomisk fortjeneste som er aktivitetens formål. Utvalget finner det lite tvilsomt at innklagde har opptrådt som næringsdrivende ved det omtvistede salget”.

Loven gjelder etter bokstav d og e ikke for avtaler om salg eller oppføring av fast eiendom, avtaler som gjelder rettigheter i fast eiendom, bortsett fra utleie, og salg av tidsparter (timeshare) i fritidsbolig. Begrunnelsen for unntaket er at slike salg om eiendom reguleres av spesiallover som bustadsoppføringslova, tidspartloven, avhendingsloven mv., og salg som involverer eiendom er kontrakter av såpass stor størrelse at begge parter heller bør være beskyttet av et balansert lovverk som gjenoppretter eventuell ubalanse i kontrakten fremfor å gi forbruker en ensidig rett til å gå fra avtalen, slik som en angrerett gjør.

Ytterligere unntak fra angreretten følger blant annet av angrerettloven §§ 12 og 19, som behandles nedenfor, og angreretten kan også tapes gjennom for sen melding om at angrerett vil gjøres gjeldende.