Tap av angrerett ved tilbakelevering

Etter angrerettloven § 12 første ledd a) gjelder ingen angrerett dersom varen ikke kan tilbakeleveres i samme stand og mengde. Angreretten kan dermed gå tapt, hvis varen ikke leveres tilbake i tilnærmet samme stand og mengde. Det er et absolutt vilkår at eventuell beskadigelse eller forringelse som leder til tap av angrerett, skyldes uaktsomhet eller manglende omsorg fra forbrukerens side, jf. angrerettloven § 12 første ledd.

”§ 12. Unntak fra og begrensninger i angreretten Angreretten gjelder ikke a) dersom varen ikke kan leveres tilbake i tilnærmet samme stand og mengde, og beskadigelsen eller forringelsen skyldes uaktsomhet eller manglende omsorg fra forbrukerens side b) varer der selve leveringen har medført at de ikke kan leveres tilbake c) varer som raskt forringes fysisk. Ved annet fjernsalg enn telefonsalg kan angreretten ikke gjøres gjeldende for lyd- eller bildeopptak eller datamaskinprogram der forbrukeren har brutt forseglingen. Opplysning om at angreretten bortfaller skal framgå klart og tydelig på selve forseglingen”.

Hvor mye en forbruker skal få teste varen uten at angreretten går tapt, bør i følge forarbeidene løses i praksis, slik som Forbrukertvistutvalget, jf. Ot.prp.nr.36 (1999-2000) at:

« Vurderingen av hvor mye forbrukeren kan prøve og undersøke varen uten å miste angreretten, må fastlegges nærmere i praksis, bl.a. gjennom avgjørelser i Forbrukertvistutvalget. I motsetning til det som ble foreslått i høringsnotatet ønsker ikke departementet å foreslå en konkret regel knyttet til varer som er tatt i bruk. Slike varer må vurderes etter prinsippet om prøvingsadgang sett i sammenheng med det alminnelige prinsippet om aktsomhet”.

I forarbeidene til bestemmelsen, Ot.prp.nr.36 (1999-2000), heter det følgende om hvilke undersøkelser forbruker kan ta uten å ha tatt i bruk tingen som sin egen:

”Utgangspunktet bør være at forbrukeren skal kunne foreta de undersøkelser som er nødvendige og rimelige, tatt i betraktning varens karakter. [ … ] En veiledende norm kan være at forbrukeren skal kunne prøve tingen, men ikke ta den i bruk som sin egen. Det vil også være naturlig å se hen til hvilken adgang forbrukeren har til å undersøke tilsvarende varer ved kjøp i en vanlig forretning”.

Angreretten vil derfor normalt gå tapt når kjøper tar tingen ”i bruk som sin egen,” som medfører at det skjer en forringelse av tingen på grunn av uaktsomhet og manglende omsorg fra forbrukerens side, jf. også Innst. O. nr.18, pkt.1.3.16.1.2. Å bruke tingen som sin egen, vil således medføre at angreretten faller bort i sin helhet. Selgeren kan ikke gjøre fradrag i kjøpesummen for skade som ikke skyldes uaktsomhet eller manglende omsorg, jf. FTU 2007/735.

Selv om det oppstår skade under prøving av varen, vil ikke nødvendigvis angreretten gå tapt, såfremt utprøvingen har vært normal og aktsom, og bruken ikke har vart så lenge eller hatt et slikt omfang at tingen er tatt i bruk som sin egen. I FTU-2008-664 røk startsnoren under den første og eneste prøveturen på en scooter kjøpt på internett, og angreretten var likevel i behold, da det ble lagt til grunn at forbruker hadde vært aktsom i utprøvingen:

”At startsnoren røk under et av klagerens startforsøk, kan heller ikke medføre at klageren taper angreretten. Det er ikke noe som tyder på at klageren har tatt for hardt i eller at han på annen måte har behandlet scooteren og startsnoren uforsiktig. Ødelagt startsnor er et forhold som innklagde selv har risikoen for etter § 12 første ledd bokstav a)”.

I FTU 2007/637 gjorde kjøperen gjeldende angrerett på en PC. Selgeren avslo returen på det grunnlag at det var byttet operativsystem på PC`en. FTU kom frem til at angreretten var i behold. Det at operativsystemet var byttet, var ikke ensbetydende med at PC`en var tatt i bruk som hans egen. I vedtaket er det uttalt:

”Utvalget vil bemerke at det ikke er et generelt prinsipp etter angrerettloven at selgeren etter retur av varen uten videre skal kunne selge denne som ny til annen kunde. Den som driver handel som omfattes av angrerettsloven, må i en viss utstrekning akseptere den konsekvens at varer som er returnert etter loven, ikke kan selges på nytt som ny vare. I andre tilfeller må det aksepteres at det vil oppstå utgifter med å tilbakeføre varen til en tilstand som medfører at den kan selges, eventuelt selges som ny, til annen kunde. Slike utgifter kan ikke kreves erstattet av forbrukeren”.

Kostnader med å bytte tilbake til det opprinnelige operativsystemet kunne ikke påføres kunden. Kjøperen fikk angrerett.

Det motsatte ble lagt til grunn i en noenlunde tilsvarende sak FTU 2007/804: ”I saken har klager installert nytt operativsystem samt slettet partisjoner på PCen. Etter utvalgets syn er dette å gå lenger enn å prøve maskinen, slik klager hadde hatt anledning til å gjøre i butikk, og utvalget finner at klager må sies å « ha tatt tingen i bruk som sin egen ».

I saken der kjøper ikke ble gitt medhold, var det også slettet partisjoner på PCen, hvilket kan antas å utgjøre forskjellen på de to sakene.

Når grensen for undersøkelse/prøving er overskredet og tingen er tatt i bruk som forbrukerens egen, vil alltid måtte bero på en konkret vurdering. I forhold til mobiltelefoner kjøpt på nett har det vært noe ulik praksis.

I FTU-sak 2008-873 var mobiltelefonen brukt til å ringe med i ca 41 minutter samt sende/motta 17 SMS, og utvalget kom der til at bruken av telefonen var innenfor det som kan påregnes ved en utprøving av telefonen, og at slik bruk heller ikke kunne anses å ha forringet telefonen nevneverdig.

I FTU-sak 2007-242 kom utvalgets flertall til at angreretten var i behold der ringetiden var 2 minutter og 50 sekunder og antall SMS 12. Det ble lagt til grunn at en slik beskjeden bruk vanskelig kunne ha forringet telefonen nevneverdig, og at telefonen dermed var i tilnærmet samme stand og mengde.

I FTU-sak 2007-378 dreide det seg om et betydelig antall SMS, sannsynligvis flere hundre. Utvalget kom der til at selv om det ikke forelå sikre opplysninger om virkningen på telefonen av at det var sendt så mange SMS, måtte det naturlige utgangspunkt være at så omfattende bruk til en viss grad forringer telefonen. Bruker lå derfor utenfor det som må anses som aktsom prøving av telefonen.

Angreretten gjelder heller ikke for varer som ikke kan leveres tilbake på grunn av selve leveringen, jf. angrerettloven §12 første ledd, bokstav b. Eksempel på dette er jord som er fylt utover hagen. Angreretten gjelder heller ikke for varer som forringer raskt fysisk, slik som ferske matvarer, jf. angrerettloven §12 første ledd, bokstav c.

Etter angrerettloven § 12 andre ledd, som gjelder ved annet fjernsalg enn telefonsalg, « kan angreretten ikke gjøres gjeldende for lyd- eller bildeopptak eller datamaskinprogram der forbrukeren har brutt forseglingen ». Bestemmelsen har sin bakgrunn i at slike produkter kan kopieres før angreretten eventuelt benyttes, uten at selgeren kan kontrollere dette. Når det gjelder lyd- eller bildeopptak, eller datamaskinprogram og forseglingen er brutt, gjelder dermed ikke angreretten, med mindre kjøpet er gjort ved telefonsalg, jf. angrerettloven §12 annet ledd første punktum. Forutsetningen for at angreretten bortfaller, er at informasjon om dette framgår klart og tydelig på selve forseglingen. Opplysninger om at angreretten bortfaller ved å bryte opp forseglingen, skal stå klart på selve forseglingen.

I FTU 2006/586 ble det lagt til grunn at å installere Windows på en bærbar datamaskin likevel ikke var brudd på angrerettloven § 12 andre ledd, siden operativsystemet måtte installeres for å prøve datamaskinen. I det tilfellet måtte softwaren (operativsystemet Windoms) installeres for at hardwaren (datamaskinen) skulle kunne prøves, og utvalget uttalte at ”dersom angreretten ikke kan gjøres gjeldende for softwaren, men bare for hardwaren, vil klageren måtte betale for et produkt han ikke kan nyttiggjøre seg, fordi softwaren er installert på hardwaren som leveres tilbake”.