Barnevernet fastsetter flere enkeltvedtak som kan påklages. Det er bare tvangssaker etter kap. 4 som må fremmes for Fylkesnemnda. Saker for Fylkesnemnda kan ankes inn for domstolene, og følger ikke forvaltningslovens regler for klagebehandling.

Barnevernloven § 6-1 fastsetter at ytelser og tjenester som innvilges etter barnevernloven regnes som enkeltvedtak. Avslag på søknad om ytelser og tjenester er også å regne som enkeltvedtak. Det gis adgang til å klage på disse enkeltvedtakene etter barnevernloven § 6-5.

Ҥ 6-5. Klage over barneverntjenestens og statlig regional barnevernmyndighets vedtak

Enkeltvedtak som barneverntjenesten har truffet, og oppfølgingsvedtak som statlig regional barnevernmyndighet har truffet, kan påklages til fylkesmannen.

Første ledd gjelder ikke saker som etter kapittel 7 hører under fylkesnemnda, med mindre noe annet er sagt i denne loven”.

Den som gis klagerett er da enten part i saken eller en som har en så nær tilknytning til saken at vedkommende må gis rettslig klageinteresse. En klage bør begrunnes, men det er ingen plikt. Det holder at klager kun skriver hvilket vedtak det klages på. Barneverntjenesten plikter å behandle alle klager som fremsettes.

Klageadgangen i saker som ikke går som tvangssaker for Fylkesnemnda følger av forvaltningsloven § 28, jf. barnevernloven § 6-5 Dersom et enkeltvedtak påklages, skal det fremsettes for det organ som har fattet vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klages det over et barnevernsvedtak skal klagen leveres barneverntjenesten, som skal ha mulighet til å omgjøre/endre eller oppheve vedtaket om den finner klagen begrunnet. Dette følger av forvaltningsloven § 33.

Klagefristen er 3 uker fra den dagen vedtaket kom frem til parten, jf. forvaltningsloven § 29 første ledd. Dersom barnevernet ikke gir klager medhold, skal klagen sendes videre til fylkesmannen. Fylkesmannen er imidlertid kun klageorgan for vedtak som omhandler frivillige hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4, og frivillige tiltak for barn med atferdsvansker etter barnevernloven § 4-26.

Klage på blant annet midlertidige vedtak i akuttinstitusjoner etter barnevernloven § 4-6 annet og tredje ledd, foreløpige vedtak om plassering av barn utenfor hjemmet foretatt av foreldrene selv eller med deres samtykke etter barnevernloven § 4-7, og vedtak om flytting av barnet etter barnevernloven § 4-17, må fremsettes for fylkesnemnda. Klageinstansens vedtak kan ikke påklages jf. forvaltningsloven § 28.

Etter barnevernloven § 6-6 kan fylkesmannen prøve alle sider av vedtaket. Alle sider innebærer både faktiske opplysninger, skjønnsmessige vurderinger, sider som klager ikke har tatt opp, nye opplysninger/forhold som har dukket opp etter at det påklagede vedtak ble fattet, lovanvendelsen osv. Bakgrunnen for at fylkesmannen gis en slik vid myndighet er at han fungerer som et kontrollorgan for barneverntjenesten, som skal ivareta den enkelte klients rettssikkerhet.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)