Begge foreldre har uavhengig om de lever sammen eller ikke felles underholdsplikt for felles barn. Underholdsplikten er nedfelt i barneloven § 66:

”66. Foreldra sin skyldnad til å fostre barnet. Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne. Reglane om fostringsplikt for foreldra etter dette kapitlet gjeld tilsvarande for andre som har fått foreldreansvaret etter at begge foreldra er døde”.

Underholdsplikten omfatter plikt til å dekke utgifter til forsørgelse og utdanning, men er en relativ plikt som skal skje etter evne og i henhold til de økonomiske forhold hos foreldrene. Underholdsplikten følger den som har foreldreansvaret, dersom begge foreldrene er døde. Imidlertid vil biologisk forelder likevel ha underholdsplikt, enten som barnebidrag eller når forelderen er sammen med barnet.

Underholdsplikten varer frem til barnet fyller 18 år, og blir regnet som voksen, jf. barneloven § 68. I tillegg utvides plikten etter § 68 annet ledd til etter fylte 18 år, så lenge barnet fortsetter med vanlig skolegang. Underholdsplikten varer da så lenge skolegangen varer. Vanlig skolegang er i praksis ansett å være ut videregående skole, slik at underholdsplikten (og følgelig også eventuell bidragsplikt dersom man ikke bor sammen med barnet) vil vare til barnet er ferdig på videregående skole vanligvis 19 år.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)