Selv om en part har fått medhold i det vesentligste av sine krav, vil det i barnefordelingssaker likevel kunne være vanskelig å slå fast at parten har vunnet saken fullt ut, jf. tvisteloven § 20-3. Videre vil retten ofte komme til at den tapende part har hatt god grunn til å gå til sak for å få fastslått rettigheter i forhold til barnet, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd.

I praksis vil omkostningene ofte måtte bæres av hver av partene, selv om saken oppfattes som vunnet av en av partene. Dersom man til tross for klare oppfordringer underveis i prosessen likevel ber om realitetsavgjørelse på tvers av foreløpige anbefalinger fra sakkyndige eller andre, vil det nok i noen saker likevel kunne idømmes saksomkostninger.

Det er viktig å understreke at retten står helt fritt til å idømme en part saksomkostninger i medhold av tvisteloven kap. 20, men på grunn av barnefordelingens karakter av å være indispositiv sak av stor betydning for både barna og foreldrene, skjer det nok svært ofte at partene må bære omkostningene selv, til tross for at den ene har tapt saken objektivt sett.

Barnefordelingssaker faller inn under ordningen med fri sakførsel og fritt rettsråd, dersom parten ligger under fastsatte inntekts- og formuesgrenser. For tiden kr. 230.000,- for enslige, og kr. 350.000,- i samlet inntekt med samboer eller ektefelle (begge inntekter slått sammen). Saksomkostninger tilkjennes da eventuelt det offentlige med fradrag av egenandel/andre utgifter.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)