Vilkår for å reise søksmål

Dersom det er tvist om hvem som skal ha foreldreansvaret, om hvor barnet skal bo fast (daglig omsorg) eller om samværet, kan hver av foreldrene reise sak for domstolene etter barneloven § 56 med den begrensning om særlige grunner som gjelder dersom saken må vurderes som en endringssak etter barneloven § 64. En barnefordelingssak må etter barneloven § 57 reises for den domstol der barnet bor fast (der barnet har verneting). Dersom barna er søsken med ulikt verneting, så kan sak anlegges hos en av barnas verneting. Les mer...

Mekling

Dersom man har barn under 16 år sammen, må man for å kunne ta ut søksmål legge frem en meklingsattest. Prosessuelt er kravet om meklingsattest etter gjennomført mekling en absolutt prosessforutsetning, og saken skal avvises dersom ikke gyldig meklingsattest foreligger, jf barneloven § 56 annet ledd, jf 51, første ledd. Kravet til slik mekling gjelder for alle foreldre uansett sivilstatus. Les mer...

Om rettens styring av barnesaker

Barnefordelingssaker er prioriterte saker ved domstolene, og sakene blir således normalt berammet hurtig, og det gis normalt raske tilsvarfrister etter inngivelse av stevning, jf. barneloven § 59 første ledd. Les mer...

Begrensninger i rettens kompetanse

Grunnlaget for å reise søksmål i en barnefordelingssak er i utgangspunktet at foreldrene er uenige i spørsmål om hvem som skal ha foreldreansvaret, om hvor barnet skal bo fast (daglig omsorg) eller om samværet, jf. barneloven § 56. Det er i rettspraksis klart sagt at rettens kompetanse er begrenset til disse hovedspørsmål, og således ikke kan gå utover disse, jf. Rt. 2000 s.185: Les mer...

Sakkyndig

Barnefordelingssaker som havner i retten er ofte så konfliktfylte, at begge parter og ikke minst barnet vil ha behov for en grundig gjennomgang av hva som er til barnets beste i forhold til foreldrenes personlige egenskaper og livssituasjon. Retten vil derfor ofte oppnevne en psykologisk sakkyndig for å uttale seg om hva som er til barnets beste, idet en slik vurdering i det vesentlige vil bygge på psykologfaglige vurderinger i forhold til den rettslige standard ”barnets beste”. I barneloven § 61 nr. 3 står følgende: Les mer...

Midlertidig avgjørelse

Etter barneloven § 60 første ledd første punktum, kan domstolene etter krav fra en part fatte en midlertidig avgjørelse om hvor barnet skal bo fast. Bestemmelsen lyder i dag slik: ” Retten kan etter krav frå ein part ta førebels avgjerd om kven av foreldra som skal ha foreldreansvaret, om kven barnet skal bu hos fast, og om samværsrett. Slik avgjerd kan gjelde for ei viss tid eller til saka er endeleg avgjord. Retten kan også ta førebels avgjerd før saka er reist, dersom særlege grunnar talar for det”. Les mer...

Andre avgjørelser

Rettens kompetanse i medhold av barneloven § 56 (vanlige barnefordelingssaker) og § 60 (midlertidig avgjørelse) er som utgangspunkt saklig begrenset til ”foreldreansvaret, om kven barnet skal bu hos fast, og om samværsrett”. Les mer...

Ny avgjørelse (endringssak)

Dersom partene (foreldrene) tidligere har gått til søksmål og fått saken rettskraftig avgjort gjennom dom eller rettsforlik, eller inngått utenrettslig avtale med tvangskraft (stadfestet av Fylkesmannen), vil det foreligge en såkalt endringssak. Sak kan da ikke reises med mindre det foreligger særlige grunner, jf. barneloven § 64. Dersom det etter en konkret vurdering ikke foreligger særlige grunner, skal saken avvises fra domstolene uten realitetsprøvelse. Les mer...

Saksomkostninger

Selv om en part har fått medhold i det vesentligste av sine krav, vil det i barnefordelingssaker likevel kunne være vanskelig å slå fast at parten har vunnet saken fullt ut, jf. tvisteloven § 20-3. Videre vil retten ofte komme til at den tapende part har hatt god grunn til å gå til sak for å få fastslått rettigheter i forhold til barnet, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Les mer...

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)