Barneloven § 37 retter seg mot avgjørelser som kan treffes av den som barnet bor fast med, og har en slik ordlyd:

”Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlige sider av omsuta for barnet, m.a spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet”.

Bestemmelsen gjelder for alle foreldre med felles barn og er uavhengig av deres sivilstatus og om foreldrene har felles foreldreansvar. Etter lovteksten kan bostedsforelderen ta avgjørelser om barnehage og flytting innenfor landets grenser og andre større avgjørelser om dagliglivet (min uth). Bostedsforelderen kan for eksempel flytte til andre steder av landet uten samtykke fra den andre forelderen selv om foreldrene har felles foreldreansvar, men kan ikke uten begges samtykke flytte til utlandet, jf barnelovens § 40,første ledd, annet punktum.

I Ot. prp nr 56 (1996-97) s 54 er grensene mellom den bestemmelsesretten som ligger i foreldreansvaret, bostedsmyndigheten og samvær med barnet drøftet . Eksempler på andre større avgjørelser om dagliglivet som her er nevnt er; valg av type fritidssysler, skolefritidsordning og valg av type aktiviteter i idrettslag. Videre forutsettes at eventuelle konflikter som ikke faller inn under foreldreansvaret eller den direkte omsorgen, skal løses ved at bostedsforelderen har det avgjørende ordet.

© Advokatfirmaet RUV (Org nr.: 996 276 155)